Elisabeth Vik Aspaker (H): Regjeringen har spent Nord-Norge på pinebenken i spørsmålet om utbygging av det første drivverdige oljefunnet i Barentshavet. Statsministeren uttaler seg positivt, mens miljøvernministeren reiser tvil om Goliat blir bygget ut. Dette vitner om en regjering i indre strid.
Kan statsministeren forsikre landsdelen om at Regjeringen vil åpne for utbygging og drift på Goliat, og hvordan mener statsministeren næringslivet skal forholde seg til en regjering som sender ut sterkt motstridende signaler i en så strategisk viktig sak?
Grunngiving
Statsministerens uklare svar i den muntlige spørretimen 11. januar gir grunn til undring. I valgkampen gikk Jens Stoltenberg høyt på banen i nord og forsikret landsdelen om en aktiv politikk for videreutvikling av olje- og gassnæringen utenfor Nord-Norge. Dette har naturligvis skapt forventninger som statsministeren heller ikke bidro til å dempe med sitt innlegg på NHOs årskonferanse, snarere tvert imot. Men det ble en 24-timersbegeistring, for allerede dagen etter sådde miljøvernministeren alvorlig tvil om oljefunnet på Goliat noen gang vil bli bygget ut. Den usikkerhet som er skapt rundt utbygging av det første drivverdige oljefunnet i Barentshavet gir svært negativ signaleffekt i en tid hvor nordnorsk næringsliv uttrykker optimisme og får beskjed av næringsministeren om sitat; "spøtt i nævan", en klar oppfordring om å gripe mulighetene og satse nå. Det er imidlertid ikke lett for næringslivet å forholde seg til en regjering som sender ut ett signal den ene dagen for så å sende ut det stikk motsatte signal den andre dagen. Jeg konstaterer at Regjeringen åpenbart har store problemer knyttet til hvordan funnet på Goliat skal håndteres og at den nordlige landsdelen kan bli stående igjen som den store taperen.