Skriftleg spørsmål fra Line Henriette Holten (KrF) til finansministeren

Dokument nr. 15:356 (2005-2006)
Innlevert: 16.01.2006
Sendt: 17.01.2006
Svart på: 24.01.2006 av finansminister Kristin Halvorsen

Line Henriette Holten (KrF)

Spørsmål

Line Henriette Holten (KrF): Fra 1. januar 2006 pålegges drikkevareemballasje en miljøavgift. Sammen med økningen på merverdiavgift på mat, har skolemelkeordningen nå blitt 97 kr dyrere for hver elev i året. Kristelig Folkeparti mener denne økningen bidrar til å svekke en ordning som er viktig for skolemåltidet, og den er uheldig i forhold til barn og unges miljøengasjement.
Vil finansministeren endre miljøavgiften for drikkevareemballasje, slik at skolemelk blir fritatt for miljøavgiften?

Grunngiving

I forbindelse med statsbudsjettet for 2006, ble det vedtatt at drikkevareemballasje skal pålegges en miljøavgift på 45 øre pr. enhet fra 1. januar 2006. I tillegg er merverdiavgiften på mat vedtatt økt fra 11 til 13 pst. fra samme dato. Det betyr at skolemelkordningen har blitt 27 pst. dyrere fra årsskiftet, noe som tilsvarer 95 kr pr. elev pr. år.
Kristelig Folkeparti støtter miljøavgifter som kan dempe vårt forbruk og sikre en bærekraftig utvikling. Det er derimot svært uheldig at offentlige avgifter har ført til en så stor prisøkning på en ordning som er så viktig for skolemåltidet. Sett i et miljøperspektiv har alle skoler gode ordninger for gjenvinning av drikkevareemballasje. En miljøavgift på skolemelkemballasje gir et dårlig signal i forhold til å bygge gode og positive holdninger til miljø- og avfallsspørsmål blant barn og unge. Finansministeren bør derfor unnta skolemelk for miljøavgiften.

Kristin Halvorsen (SV)

Svar

Kristin Halvorsen: Først vil jeg vise til at forslaget om miljøavgift på drikkevareemballasje og forslaget om økt merverdiavgift på mat ble fremmet i budsjettforslaget fra Bondevik-regjeringen. Kristelig Folkeparti kan derfor ikke fraskrive seg ansvaret for et forslag som partiet stod bak som en del av den forrige regjeringens budsjettforslag. Den forrige regjeringen la heller ikke frem forslag om unntak for skolemelken.
Men flertallsregjeringen har derimot vært opptatt av at denne avgiften ikke skal ramme skolemelkordningen så lenge denne ordningen ivaretar hensynet til miljøet. Det framgår nedenfor at skolemelken nå kan bli behandlet som eget retursystem og dermed kan slippe avgift.
Jeg kan opplyse om at TINE BA i brev 12. desember 2005 søkte Finansdepartementet om fritak fra miljøavgift på drikkevareemballasje til skolemelk.
I mitt svarbrev 5. januar 2006 gav jeg uttrykk for at jeg er opptatt av å finne gode løsninger som ikke svekker skolemelkordningen og samtidig ivaretar de miljøhensynene som ligger bak utvidelsen av grunnlaget for emballasjeavgiften.
Bakgrunnen for at vi har miljøavgift på drikkevareemballasje fremgår av St.prp. nr. 1 (2005-2006) Skatte-, avgifts- og tollvedtak. Miljøavgiften på drikkevareemballasje skal prise kostnader ved at drikkevareemballasje havner som søppel i naturen. Miljøavgiften blir differensiert etter emballasjens innhold og art. Differensieringen etter innhold avspeiler sannsynligheten for at emballasje kan havne som søppel i naturen. Drikke som det har vært antatt at primært drikkes i hjemmet, f.eks. melk og juice, har derfor hatt unntak fra avgiftsplikten. Øvrige drikkevarer blir ilagt en miljøavgift differensiert etter materialtype. Miljøavgiften er også gradert etter returandel, slik at emballasje som inngår i godkjente retursystemer får redusert miljøavgiftssats etter returandelen. Ved returandel over 95 pst. faller avgiften bort.
Utvalget av melkeprodukter og juice har økt. Det synes å ha skjedd en produktutvikling og et endret forbruksmønster som peker i retning av at en større andel melk og juice mv. drikkes utenfor hjemmet enn tidligere. Siden dette øker sannsynligheten for at emballasjen havner som søppel i naturen, er det ikke grunnlag for å opprettholde avgiftsunntaket for disse drikkevarene. Finansdepartementet fant derfor heller ikke grunnlag for å gi et særskilt fritak for skolemelk.
Som nevnt ovenfor, reduseres imidlertid miljøavgiften etter fastsatt returandel når drikkevareemballasjen inngår i et godkjent retursystem. For inneremballasje som inngår i et retursystem reduseres miljøavgiften med den returandel som er fastsatt etter Miljøverndepartementets forskrift 1. juni 2004 nr. 930 om gjenvinning og behandling av avfall kap. 6 (avfallsforskriften), jf. forskrift 11. desember 2001 nr. 1451 om særavgifter § 3-5-3 første ledd. Ved en returandel på 95 pst. faller som nevnt miljøavgiften bort.
Graderingen etter returandel stimulerer bransjen til å utvikle retursystemer som sikrer en høy innsamlingsgrad. Returandelen for drikkekartonger er fra 1. juni 2005 fastsatt til 65 pst. En returandel på 65 pst. vil gi en miljøavgift for drikkekartonger på om lag 40 øre pr. enhet i 2006. Dersom melk og juice mv. tas med i avgiftsgrunnlaget, er det rimelig å anta at dette motiverer bransjen til å bedre retursystemene slik at returandelen for drikkekartonger øker. Det vil i så fall innebære en ytterligere reduksjon av miljøavgiften.
Etablering, godkjennelse av retursystem og fastsettelse av returandel skjer ved Statens forurensningstilsyn (SFT), jf. avfallsforskriften §§ 6-4 og 6-5. Som et eksempel har SAS fått fastsatt en returandel på 85 pst. for sitt retursystem. Jeg anbefalte derfor TINE BA om å gå i dialog med SFT for å se på muligheten for at det etableres tilsvarende ordninger for skolemelken, og som da vil kunne innebære godkjenning av en høyere returandel og tilsvarende lavere avgift. Jeg har fått bekreftet fra SFT at de vil behandle skolemelk som et eget retursystem. Nå er det derfor opp til TINE å organisere et godt retursystem.
Jeg viser for øvrig til Finansdepartementets pressemelding 12. januar 2006 som gir uttrykk for mitt syn i saken (vedlegg).

Vedlegg til svar:

Pressemelding fra Finansdepartementet vedrørende avgiftsfritak for skolemelk.

(http://www.odin.dep.no/fin/norsk/aktuelt/pressesenter/pressem/006071-070717/dok-bn.html)