Jørund Rytman (FrP): Jeg viser til finansministerens svar av 6. januar 2006 på mitt skriftlige spørsmål av 20. desember 2005 om hvorvidt foretakspensjonslovens begrep "overskudd" skal forstås som bruttooverskudd eller nettooverskudd hvilket fortsatt ikke synes avklart. Jeg reiser derfor problemstillingen på nytt, men utdyper i begrunnelsen med et eksempel.
Hvilken av de to metodene illustrert nedenfor ved eksempler er korrekt ut fra lovgivningen?
Grunngiving
Problemstillingen jeg stilte spørsmål om i brev av 20. desember 2005 synes fortsatt ikke avklart. Jeg anser det derfor nødvendig med et eksempel på overskuddsfordeling i praksis, slik det praktiseres i livselskaper og pensjonskasser:
Premiereserven for pensjonistene utgjør 200 mill. kr, og for de aktive 500 mill. kr. Brutto overskudd utgjør et år 100 mill. kr. Dette er oppstått som resultat av overskudd på pensjonistreserven og premiereserven for de aktive. Fra dette overskuddet bestemmer selskapets/pensjonskassens styre at det skal fratrekkes maksimal avsetning til egenkapital etc. på 35 pst. = 35 mill. kr. Videre besluttes det at det skal avsettes 50 mill. kr til tilleggsavsetninger. Det gjenstår da et nettooverskudd på 15 mill. kr, som fordeles prorata på de aktive og på pensjonistene ut fra den prosentandel disse to grupper har av samlet premiereserve. Det beløp som går til pensjonistenes overskuddsfond blir da 15 x 200/700 = 4,3 mill. kr. Dette skal brukes til oppskrivning av de løpende pensjoner. Resten 10,7 mill. kr går til premiefondet.
En alternativ metode vil være at man bruker proratafordelingen på bruttooverskuddet på 100 mill. kr. Da blir det beløp som tilfaller pensjonistenes overskuddsfond = 100x200/700 = 28,6 mill. kr. Det er nettopp dette beløpet som er definert som "pensjonistreservens andel av overskuddet". Restoverskuddet er da 71,4 mill. kr, og herfra kan trekkes beløp som går til egenkapital, tilleggsavsetninger og premiefond.