Skriftleg spørsmål fra Ulf Isak Leirstein (FrP) til finansministeren

Dokument nr. 15:374 (2005-2006)
Innlevert: 20.01.2006
Sendt: 20.01.2006
Svart på: 30.01.2006 av finansminister Kristin Halvorsen

Ulf Isak Leirstein (Uav)

Spørsmål

Ulf Isak Leirstein (FrP): Hvilke tiltak ser statsråden for seg vil være naturlig å fremme for Stortinget, for å sikre at kjøpere og selgere av eiendom får god oppfølging og kan være sikret en kvalitet på de tjenestene som tilbys i dette markedet og når ser statsråden for seg at sak om oppfølging av Eiendomsmeglerlovutvalget kan fremmes for Stortinget?

Grunngiving

Gjennom media og Kredittilsynets håndtering av saker knyttet til to filialer til et av landets største eiendomsmeglerfirma har vi fått innsyn i en kultur som gjør at man kan stille store spørsmålstegn ved enkelte eiendomsmegleres opptreden i forhold til kjøpere/selgere av eiendom, og spørsmål knyttet til om de som skal kjøpe/selge eiendom får en god oppfølging og rettferdig behandling.
Ny eiendomsmeglerlov er nå foreslått av Eiendomsmeglerlovutvalget, og forslaget er oversendt Finansdepartementet. Utvalget har fremmet en rekke konkrete forslag om endringer av lovverket, bl.a. krav til kompetanse for å kunne yte eiendomsmeglingstjenester og endringer knyttet til sanksjoner, tilsyn og klageordninger. Saken skal på høring, og deretter skal Regjeringen fremme sak for Stortinget. Det vil være særdeles viktig etter den siste tids avsløringer at denne saken blir fremmet så raskt som overhodet mulig. Basert på det som har fremkommet i media har statsråden uttrykt at forslaget fra Eiendomsmeglerlovutvalget skal sendes på høring snarest mulig, men eventuelle tiltak som statsråden ser som aktuelle å følge opp har vi ikke sett mange utspill om. Med det omfang saken nå får er det viktig at sentrale myndigheter kommer raskt på banen.

Kristin Halvorsen (SV)

Svar

Kristin Halvorsen: Kjøp av bolig er for de fleste deres største investering gjennom livet. De fleste kjøp foregår via eiendomsmegler. Derfor er det svært viktig at forbrukerne kan ha tillit til eiendomsmeglerbransjen. Dette forutsetter igjen at regelverket for, og tilsynet med bransjen er godt. Jeg kan opplyse at jeg allerede tirsdag 23. januar hadde et møte med Kredittilsynet hvor vi drøftet om det er tiltak som kan settes i verk mer umiddelbart for å sikre kvaliteten i eiendomsmeglingsbransjen. I møtet ble det enighet om at Kredittilsynet som et strakstiltak skal utarbeide og sende på høring et forslag til endring i reglene om egenhandel (forskrift 20. mars 1990 nr. 177 om eiendomsmegling § 8-4). Formålet med forslaget vil være å skjerpe forbudet mot slik virksomhet (eiendomsmeglingsloven § 2-12). Videre ble det enighet om at Kredittilsynet skal intensivere tilsynet med eiendomsmeglerbransjen i 2006.
Eiendomsmeglerbransjen har vært gjennom store endringer siden vedtagelsen av lov om eiendomsmegling av 16. juni 1989 nr. 53. Dette var bakgrunnen for at Eiendomsmeglingslovutvalget ble oppnevnt ved kgl.res. 2. april 2004 (Regjeringen Bondevik II). I mandatet for utvalget het det blant annet:

"Utvalget skal gjennomgå eiendomsmeglingsloven med sikte på generell revisjon og oppdatering. Det skal legges vekt på ryddighet, orden og oversikt i markedet. Det er videre sentralt at forbrukernes interesser blir ivaretatt på en god måte."

Videre var det opplistet en rekke konkrete forhold som utvalget skulle vurdere, herunder meglers uavhengighet, organisering av konsesjonssystemet og regelverket om tilsyn med eiendomsmeglerforetak.
I sin utredning NOU 2006:1 om eiendomsmegling som ble overlevert finansministeren 10. januar og som nå (24. januar) foreligger i trykket versjon, har utvalget foreslått en rekke endringer i eiendomsmeglingsloven.
Eiendomsmeglingslovutvalgets innstilling vil bli sendt på høring med det aller første.
I høringsbrevet vil departementet, i tillegg til de forslag som fremgår av innstillingen, ta opp spørsmålet om det bør inntas et krav i eiendomsmeglingsloven om at foretakets driftsplan og interne rutiner for organisering skal være vedlagt søknad om bevilling. Dette må ses i sammenheng med utvalgets forslag om å la den såkalte internkontrollforskriften gjelde for eiendomsmeglingsforetak, se innstillingen pkt. 6.8. Det står også naturlig i sammenheng med utvalgets begrunnelse for å opprettholde dagens ordning med foretakskonsesjon, se punkt 6.5.2. Hensikten med dette forslaget er at Kredittilsynet i større grad vil kunne vurdere slike forhold ved behandlingen av foretakets søknad om bevilling. Forslaget vil også medføre at foretaket må gjennomgå disse spørsmålene før det sendes søknad om bevilling.
Høringsinstansene vil i henhold til vanlig fremgangsmåte ved forberedelse av lovsaker få en frist på tre måneder til å komme med sine merknader til de spørsmål som er reist i innstillingen og høringsbrevet. Det tas sikte på en fremleggelse av odelstingsproposisjon så raskt som mulig, fortrinnsvis i tide til at Stortinget kan behandle saken før årsskiftet.
Jeg vil anta at lovendringer som foreslått av utvalget vil bidra til å heve kvaliteten på meglertjenester. Jeg ønsker imidlertid ikke nå å foregripe lovbehandlingen ved å trekke frem deler av utvalgets forslag.
For øvrig gjør jeg oppmerksom på at daværende Arbeids- og sosialdepartementet 23. desember 2005 sendte på høring en rapport om "Ansattes ytringsfrihet" med forslag til nye regler som skal styrke ansattes ytringsfrihet og verne arbeidstakere som varsler eller ytrer seg på andre måter om forhold som berører virksomheten de arbeider i. Frist for å avgi merknader til rapporten er 23. mars 2006. Kredittilsynets praksis viser at det kan være vanskelig for tilsynet å avdekke kritikkverdige forhold i foretakene fordi slike forhold ofte ikke fremgår av den dokumentasjon tilsynet har tilgang til. Finansdepartementet vil på denne bakgrunn følge behandlingen av den nevnte rapporten og vurdere om det er grunn til å foreslå endringer i eiendomsmeglingsloven, ev. kredittilsynsloven (lov 7. desember 1956 nr. 1 om tilsynet for kredittinstitusjoner, forsikringsselskaper, verdipapirhandel m.v.) for i større grad å kunne forvente å motta varsling fra foretakenes ansatte om kritikkverdige forhold.
Jeg minner også om at Stortinget i 2002 vedtok endringer i eiendomsmeglingsloven som begrenser adgangen til egenhandel. Disse lovendringene, som trådte i kraft i juni 2004, ble vedtatt av et flertall som besto av Sosialistisk Venstreparti sammen med alle unntatt de tre regjeringspartiene (Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre).