Vigdis Giltun (FrP): Omsorgstjenestene som ytes av kommunen finansieres av rammeoverføringer til bostedskommunen. Da pengene ikke følger den som skal motta pleietjenester, får dette store negative følger for kommuner med hytter i rekreasjonsområder og med stor feriebefolkning.
Mener statsråden det er riktig at disse kommunene ikke skal få overført penger til å dekke de store utgiftene de har til å utføre de lovpålagte pleie- og omsorgstjenestene til feriegjestene?
Grunngiving
Kommunene har i dag krav på seg etter rettighetslovgivningen i Lov om helsetjenester i kommunene og i Lov om sosiale tjenester til å gi nødvendig helsehjelp til dem som bor eller midlertidig oppholder seg i kommunen. Alle feriegjester har ifølge loven rett til oppfølging og assistanse med nødvendige tjenester fra åpen omsorg, og eventuelt sykehjemsplass hvis det er påkrevd. Kommunene dette gjelder ønsker på alle måter å tilrettelegge for feriegjester som av ulike årsaker trenger assistanse og hjelp, men dette er en stor utfordring da det samtidig medfører en stadig større belastning på kommunens driftsbudsjett. Kommunen blir påført store uforutsigbare utgifter som oppholdskommune uten noen form for refusjon av utgiftene. Dette gjelder utførelse av hjemmetjenester, men også korttids- og langtidsopphold i institusjon.
Som eksempel kan nevnes Hvaler kommune som har et langt større antall hytter, ca. 4 500, enn fast befolkning (3 800 innbyggere). I de mest hektiske sommerukene øker innbyggertallet opp mot ca. 35 000 mennesker som oppholder seg i kommunen kortere eller lengre tid.
Det er mange grunner til at behovet for ekstraytelser fra oppholdskommunen øker. En stadig bedret tilgjengelighet og god komfort på hytter og fritidsboliger gjør at feriebefolkningen som tidligere tilbrakte tre uker om sommeren på hytta ved sjøen, utvider oppholdet. De som har mulighet forlenger ofte oppholdet til hele sommerhalvåret, og flere tilbringer også tid på hytta vinterstid. Flere eldre og pleietrengende benytter nå hyttene som "secondhome", og dette medfører økende behov for assistanse og tjenester fra oppholdskommunen.
Spesielt stor er utfordringen når allerede hardt presset personale i hjemmesykepleien yter assistanse og praktisk bistand til personer som er bosatt eller midlertidig oppholder seg på øyer som ikke har fast forbindelse med fastlandet. Ferieavvikling er en annen utfordring som ikke er lett å klare når bemanningsbehovet øker samtidig som arbeidsmiljøloven skal overholdes.
Finansiering av omsorgssektoren til kommunene med dagens rammeoverføring gir en skjevfordeling, og fanger ikke opp de utfordringene feriekommunene sliter med. Dette rammer andre tjenesteområder i kommunen, og mest av alt rammer det kommunens egne fastboende pleietrengende. Det er viktig at eldre og pleietrengende fortsatt skal ha rett til å motta nødvendig hjelp og assistanse utenfor egen bostedskommune, og det må derfor sikres at alle kommuner får full kompensasjon for de omsorgsytelsene som gis både til fastboende og ferierende slik at de kan få en mulighet til å tilby gode tjenester til alle som har behov og rett til å få hjelp.