Skriftleg spørsmål fra Ketil Solvik-Olsen (FrP) til olje- og energiministeren

Dokument nr. 15:458 (2005-2006)
Innlevert: 09.02.2006
Sendt: 10.02.2006
Svart på: 20.02.2006 av olje- og energiminister Odd Roger Enoksen

Ketil Solvik-Olsen (FrP)

Spørsmål

Ketil Solvik-Olsen (FrP): Det kommer stadig flere advarsler om en kritisk kraftsituasjon i Midt-Norge fra 2009. Det trengs meget store volumer med ny kraft i regionen, og foreløpig har Regjeringen ingen konkrete tiltak. I Sunndal blir Auraverkene nå rehabilitert, uten å installere større effekt. Tidligere ble det vurdert å bygge nye vannveier fra Osbu til stasjonen og fra Reinsvatnet for å redusere falltapet og øke årsproduksjonen.
Vil statsråden vurdere gode tiltak som sikrer at denne og andre oppgraderinger også gir større årsproduksjon?

Grunngiving

Auraverkene produserer ca. 1,8 TWh årlig og har en installert effekt på 300 MW. Anlegget er under rehabilitering og bassengene i fjellet blir nå rustet opp. Selve kraftstasjonen blir også rehabilitert, men det vil ikke bli installert større effekt. Etter rehabiliteringen vil Aura produsere det samme som før.

Odd Roger Enoksen (Sp)

Svar

Odd Roger Enoksen: De siste årene har vi sett en sterk vekst i kraftforbruket i Midt-Norge blant annet knyttet til utvidelsen på Hydro aluminium Sunndalsøra. Det ligger an til en ytterligere sterk forbruksvekst i området i årene framover. Dette kombinert med lite ny tilgang av kraft gjør at Midt-Norge i dag er det området i Norge som har størst utfordringer i forhold til forsyningssikkerheten.
Jeg har den siste tiden hatt sterkt fokus på kraftsitasjonen i denne regionen og det er åpenbart behov for tiltak i dette området framover. Arbeidet gjøres i tett samarbeid med både Norges vassdrags- og energidirektorat, Statnett, og kraftselskaper og industribedrifter i Midt-Norge.
Regjeringen prioriterer å få utnyttet det potensialet som ligger i opprusting av eksisterende vannkraftverk. Prosjektene som også innebærer oppgraderinger vil alle ha virkninger på miljøet i større eller mindre grad og involvere forskjellige brukerinteresser. Det må i utgangspunktet være den enkelte kraftverkseier som vurderer hva som er den beste løsningen teknisk/økonomisk når rehabilitering skal foretas. Dersom tiltak trenger konsesjon etter vassdragslovgivningen, er det nå lagt opp til en forenklet og mer effektiv saksbehandling for å få vurdert fordeler og ulemper som vil oppstå. Dersom konsesjon blir gitt, vil rehabilitering av vannkraftverk gi viktige bidrag til kraftbalansen i årene fremover.