Grunngiving

I Statens Personalhåndbok, § 10.12.2, Engasjement på pensjonistvilkåravlønning, er det fastsatt at pensjonister som engasjeres i statlig virksomhet skal p.t. ha en avlønning på 120 kr timen. Dette er uavhengig av kompetanse og arbeid.
Det er vanskelig å se hva som var begrunnelsen for denne regelen da den ble innført, men der må i dagens samfunn være direkte i strid med målsettinger om en god seniorpolitikk i arbeidslivet. Hvis en pensjonert professor med god kompetanse og lang erfaring ønsker å ta oppdrag ved et universitet så vil lønnen være begrenset til 120 kr i timen. Samme personen kan imidlertid jobbe som ufaglært håndverker eller gartner for en høyere timepris. Dette oppleves som urimelig for den enkelte og som en sløsing med god kompetanse og erfaring som er opparbeidet gjennom et langt yrkesliv.
Ordningen praktiseres heller ikke i annen offentlig virksomhet. Kommunenes Sentralforbund har i B-rundskriv nr. 27/95 slått fast at slik avlønning ikke er i overensstemmelse med Hovedtariffavtalen. Kirken som arbeidsgiver praktiserer ikke pensjonistlønn. Tvert imot så har de bestemt at pensjonister som tar arbeid som prestevikarer skal ha lønn som ordinært fastsatt i vedkommende stilling i henhold til Hovedtariffavtalen kap. 3, jf. kap. 1 § 12.10.