Grunngiving

Stortingets behandling av skipsfartsmeldingen slår fast at det er bred enighet om at den maritime bransjen er en av Norges viktigste næringer, og at den norske maritime klyngen er en av de mest komplette i verden med et vidt spekter av tjenester, utdanningstilbud, utstyrsleverandører og verft. En enstemmig næringskomité støttet Bondevik II-regjeringen sitt ønske om stabile og fremtidsrettede rammevilkår for skipsfarten og de maritime næringer i Norge. Komiteen mente også det var sentralt å beholde hovedkontor og eierskap i Norge.
Rederiskatteutvalget la frem sin utredning 7. mars. Der foreslår et flertall i utvalget en avvikling av rederiskatteordningen med overgang til ordinær beskatning for skipseiende selskaper. Motivet oppgis å være å reallokere ressurser som kapital og arbeidskraft over i annen virksomhet. I den sammenheng anbefales også at tilskuddsordningene for sysselsetting av sjøfolk og sjømannsfradraget bør avvikles. Utvalgets konklusjoner bryter således grunnleggende med de målsettinger Stortinget har lagt for skipsfartspolitikken.
Forslagene ser også ut til å bryte med skipsfartspolitikken som er omtalt i Soria Moria-erklæringen.
Regjeringen mottok utredningen og sendte den på høring med frist 12. juni. Regjeringen har ikke gitt signaler knyttet til utvalgets anbefalinger til tross for at disse bryter totalt med gjeldende skipsfartspolitikk. Dette kan skape usikkerhet rundt landets skipsfartspolitikk i en tid hvor mange selskaper fortløpende vurderer lokaliseringsspørsmål og nye investeringer.
Derfor er det viktig at Regjeringen i all enkelhet bekrefter at hovedlinjene i norsk skipsfartspolitikk ligger fast i samsvar med en enstemmig konklusjon i behandlingen av skipsfartsmelding.