Skriftleg spørsmål fra Elisabeth Vik Aspaker (H) til justisministeren

Dokument nr. 15:669 (2005-2006)
Innlevert: 27.03.2006
Sendt: 27.03.2006
Svart på: 30.03.2006 av justisminister Knut Storberget

Elisabeth Vik Aspaker (H)

Spørsmål

Elisabeth Vik Aspaker (H): Sivilforsvarets fredsinnsatsgrupper (FIG) utgjør en svært viktig ressurs i beredskapssammenheng i lokalsamfunn landet over. Det er nå fremkommet informasjon om at FIG-ene er tiltenkt flere oppgaver ved et eventuelt utbrudd av fugleinfluensa i Norge. Selv om trusselen må sies å være høyst reell, er det ikke gitt tilbud om opplæring.
Hva vil justisministeren gjøre for å sikre at FIG-ene snarest får den nødvendige opplæring knyttet til håndtering av et eventuelt utbrudd av fugleinfluensa her i landet?

Grunngiving

Sivilforsvarets fredsinnsatsgrupper (FIG) benyttes ofte og har vist seg svært verdifulle i ulike sammenhenger, alt fra brann til leteaksjoner og til bistand for mennesker i krise som da nordmenn vendte hjem fra Thailand etter tsunamien i januar 2005. Selv om fugleinfluensaen ennå ikke er påvist i Norge, er det grunn til å tro at også vi vil bli rammet før eller senere. Dersom Sivilforsvarets folk skal kunne gjøre en profesjonell jobb ved et utbrudd, stort eller lite, er det av stor betydning at de som skal møte befolkningen i en slik situasjon, har god innsikt. Situasjonen pr. i dag er at FIG-ene er tiltenkt oppgaver ved et eventuelt utbrudd av fugleinfluensa. Imidlertid er det ikke kjent hvorvidt det foreligger planer i regi av Direktoratet for sivilt beredskap eller helsemyndighetene om relevant opplæring for FIG i forbindelse med et mulig utbrudd av sykdommen i Norge hos fugler eller mennesker. Det faktum at det er påvist tilfeller i våre naboland innebærer at det haster å gjennomføre opplæring slik at de som skal håndtere utbruddet, står best mulig rustet til jobben.

Knut Storberget (A)

Svar

Knut Storberget: Justisdepartementet har et overordnet ansvar for redning og beredskap i samfunnet. I Norge ligger prinsippene om ansvar, nærhet og likhet til grunn for alt nasjonalt beredskapsarbeid. Ansvarsprinsippet innebærer at den etat som har ansvar for et fagområde i en normalsituasjon, også har ansvaret for å håndtere ekstraordinære hendelser på området.
Jeg er derfor opptatt av at både offentlige myndigheter og private virksomheter er seg sitt ansvar bevisst og sørger for å ha oppdaterte beredskapsplaner for hvordan man skal håndtere konsekvensene av ev uønskede hendelser innenfor eget ansvarsområde som for eksempel et utbrudd av fugleinfluensa. Det er Landbruks- og matdepartementet og Helse- og omsorgsdepartementet som håndterer denne situasjonen her i landet. Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) vil bistå sentrale myndigheter med håndteringen ved et ev. utbrudd av sykdommen.
Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) og Mattilsynet har derfor etablert en positiv dialog om hvordan denne bistanden skal foregå. Dersom et område i Norge blir rammet av denne sykdommen, er Sivilforsvaret nå i beredskap for å kunne støtte ansvarlige myndigheter med den operative håndteringen.
Sivilforsvaret er en statlig forsterkningsressurs som skal bistå nød- og redningsetatene, samt andre offentlige myndigheter ved uønskede hendelser. Innsats- og støttegruppene vil kunne være på plass i løpet av noen timer. Sivilforsvarets styrker deltar årlig i over 300 ulike innsatser og avdelingene øver regelmessig lokalt. Alle fredsinnsatsgrupper, mobile renseenheter og radiacmåletjenesten skal i henhold til krav i direktoratets disponeringsskriv til Sivilforsvarsdistriktene øves i henhold til øvingsdirektivene i 2006.
Bruk av Sivilforsvaret ved eventuelt utbrudd av fugleinfluensa vil i så måte ikke være annerledes enn annen innsats Sivilforsvaret rekvireres til, bortsett fra at det på grunn av eventuell smittefare kan være nødvendig å iverksette særskilte beskyttelsestiltak før, under og etter innsats.
På denne bakgrunn har DSB utarbeidet et felles brev til Sivilforsvarsdistriktene for å sikre en enhetlig og trygg opptreden ved et ev. utbrudd av fugleinfluensa.
Det framgår der at dersom et sivilforsvarsdistrikt anmodes om bistand ved et utbrudd av fugleinfluensa skal DSB informeres umiddelbart. Hvilke arbeidsprosedyrer/rutiner som skal følges ved de ulike oppdrag skal i hvert enkelt tilfelle avklares med Mattilsynet og eventuelt andre oppdragsgivere lokalt. Det vektlegges at de sivilforsvarsmannskapene som skal bistå de ansvarlige myndigheter i dette arbeidet har best mulig beskyttelse både mot smitte til personer og beskyttelse mot å dra med seg smitte til fjørfehold.
Mattilsynet har angitt flere tiltak hvor det kan være aktuelt å be om bistand fra Sivilforsvaret. Blant dem er ulike former for manuelt arbeid (for eksempel fysisk flytting av døde dyr ved omfattende utbrudd), leting etter og innsamling av villfugl, transport og logistikk. All kontakt med levende eller død, mistenkt eller bekreftet influensasyk, vill eller tam fugl, ekskreter fra disse og produkter fra disse, skal medføre en eller annen form for beskyttelse. Dette gjelder både beskyttelse mot smitte til personer og beskyttelse mot å dra med seg smitte til fjørfehold.
Mattilsynet har videre både sentralt og lokalt gitt uttrykk for at de ser for seg bruk av Sivilforsvarets mobile renseenheter ved innsats i besetninger hvor de iverksetter tiltak. Oppgavene vil være rens av personell. Sivilforsvaret disponerer 32 mobile renseenheter, hvor 16 er utplassert ved sivilforsvarsdistrikter (SFD) og 16 ved ulike sykehus.
Sivilforsvarets mobile renseenheter skal benyttes til rensing av personell som er forurenset/antas forurenset som følge av blant annet bakteriologisk forurensing og andre smittekilder. Det er utdannet eget personell i Sivilforsvaret som kan håndtere disse enhetene.
Slik innsats må påregnes iverksatt kort tid etter eventuelt utbrudd. Dersom situasjonen tilsier at Sivilforsvarets personell må utføre arbeidsoppgaver inne i renseenhetens dusjsone og tildelte beskyttelsesdrakter fra Mattilsynet ikke gir gode arbeidsvilkår (for eksempel lite vannbestandige), vil distriktet i samråd med Mattilsynet vurdere om Sivilforsvarets egne vernedrakter skal benyttes.
Sivilforsvaret kan videre bli brukt til avsperring av områder. Mattilsynet anser dette for å være en politioppgave, slik at en forespørsel om bruk av Sivilforsvarets styrker til dette formålet vil komme fra politiet. Vakt- og sperretjeneste er oppgaver som normalt ligger innenfor den opplæring de forskjellige avdelinger har fått og som de også øver regelmessig.
På linje med annen innsats Sivilforsvaret deltar i, skal Sikkerhetsbestemmelser for Sivilforsvaret legges til grunn. Under innsats hvor Mattilsynet mener det skal benyttes beskyttelsesutstyr, skal slikt utstyr tildeles fra Mattilsynet og brukes i tråd med retningslinjer/rutiner utarbeidet av Mattilsynet. Sivilforsvarets vernedrakter som følger renseenhetene eller vernedrakter til øvrige styrker skal i utgangspunktet ikke benyttes, hvis ikke særskilte tilfeller skulle tilsi bruk av disse.
Mattilsynet har bekreftet at medisinsk profylakse i form av Tamiflu og influensavaksine vil bli iverksatt for personell som skal i innsats. Mattilsynet vil beslutte tiltaket og iverksette slik profylakse i samarbeid med helsetjenesten. Det er lagt opp til at arbeidsprosedyrer/rutiner som skal følges ved de ulike oppdrag i hvert enkelt tilfelle skal avklares med Mattilsynet og eventuelt andre oppdragsgivere. I likhet med andre innsatser, skal materiell som har vært benyttet gjennomgå materiellberedskapskontroll (MBK) etter avsluttet innsats. Distriktet må i hvert enkelt tilfelle konferere med Mattilsynet lokalt mht. hvilke tiltak som må iverksettes overfor materiell som har vært benyttet, før dette settes tilbake på lager eller benyttes til innsats på annet sted.
Jeg mener på bakgrunn av det foranstående at DSB i samarbeid med Mattilsynet har lagt opp til et enhetlig og trygt opplegg dersom sivilforsvarsmannskaper skal håndtere et ev. utbrudd av fugleinfluensa. Det vises til at alle fredsinnsatsgrupper, mobile renseenheter og radiacmåletjenesten skal i henhold til krav i direktoratets disponeringsskriv til sivilforsvarsdistriktene øves i henhold til øvingsdirektivene i 2006. Jeg vektlegger også at sivilforsvarsdistriktene selv vil kunne vurdere om det er behov for å iverksette særskilte opplærings-, øvelses- og informasjonstiltak overfor egne styrker utover dette.