Skriftleg spørsmål fra Hans Frode Kielland Asmyhr (FrP) til landbruks- og matministeren

Dokument nr. 15:663 (2005-2006)
Innlevert: 24.03.2006
Sendt: 24.03.2006
Svart på: 31.03.2006 av landbruks- og matminister Terje Riis-Johansen

Hans Frode Kielland Asmyhr (FrP)

Spørsmål

Hans Frode Kielland Asmyhr (FrP): I Dagsavisen 24. mars fremkommer det at 700 000 dyr hvert år blir kassert som søppel eller dyrefôr på grunn av sykdommer og dårlig husdyrhold. Det norske landbruket er høyt subsidiert og disse tallene kan tyde på at overproduksjonen er betydelig når så mange dyr ikke kommer frem til markedet som ferdig produkt.
Hva vil statsråden gjøre for å redusere disse tallene, og vil det bli aktuelt å innføre noen form for sanksjoner mot bønder som ikke leverer produkter som kan videreforedles?

Terje Riis-Johansen (Sp)

Svar

Terje Riis-Johansen: Jeg viser til spørsmålet fra representanten Asmyhr, der han spør om hva jeg vil gjøre for å reduseres kassasjonstallene ved slakting og om det vil bli aktuelt å innføre noen form for sanksjoner mot bønder som leverer produkter som ikke kan videreforedles.
700 000 dyr til kassasjon årlig kan i utgangspunktet virke som et alarmerende høyt tall. Uten at tallmaterialet er bedre nyansert, finner jeg det forståelig at det stilles spørsmål ved disse tallene. Jeg vil bemerke at det er i alles interesse å få tallet ned, og det gjøres mye både fra dyreeiere, næringen og Mattilsynet for å få det til. For en dyreeier er det om å gjøre å levere friske dyr til slakt. Bortsett fra dyr som dør under inntransport og oppstalling, har alle dyr som kasseres, gått gjennom kontroll forut for avliving (ante mortem kontroll) uten at det har vært anmerkninger. Det betyr at det selv for tilsynsveterinæren ikke har vært mulig å oppdage at det skulle være noe galt med dyret, men at dyret likevel har vist seg ikke å være egnet til folkemat.
Det er en overordnet målsetting at mest mulig kjøtt fra norsk landbruk skal inn i matkjeden, uten at dette går på bekostning av verken folkehelse eller dyras ve og vel. Hovedårsaken til at dyr kasseres, er at de av ulike grunner ikke finnes egnet til folkemat. Det er derfor nødvendig at både det levende dyret og slaktet underlegges en god kontroll. I 2005 ble det totalt kassert 741 974 dyr, av disse 637 773 kyllinger og 91 054 høns. Tallene inkluderer de dyra som døde under inntransport og oppstalling på slakteri. Det har vært en relativt stor økning i fjørfeproduksjonen de siste åra. I 2003 ble det slaktet rundt 41 mill. fjørfe, i 2004 45,6 mill. og i 2005 47,2 mill., dvs. en økning i løpet av to år på 6,2 mill. dyr. Sett i forhold til antall slaktede dyr, ble det kassert 15 900 fjørfe pr. mill. slaktet i 2003, 16 200 fjørfe pr. mill. i 2004 og 15 450 fjørfe pr. mill. i 2005, dvs. at i forhold til dyr som slaktes, går kassasjonsprosenten ned.
Dyr som slaktes og framstilles for offentlig kjøttkontroll, skal under transport, opphold på slakteri og i forbindelse med avliving ha blitt behandlet dyrevernmessig forsvarlig. Av artikkelen i Dagsavisen 24. mars går det fram at 72 251 dyr døde under transport og oppstalling. Fjørfe utgjorde 67 971 av disse. Dette er noe lavere enn Mattilsynets tall, som er henholdsvis 73 104 og 72 244. Tilsvarende tall for 2004 var at 68 861 dyr døde under transport eller oppstalling, hvorav 67 971 var fjørfe.
Det har altså vært en viss økning i antallet døde fjørfe, mens tallet for andre dyreslag er relativt stabilt. Samtidig har antall fjørfe som slaktes, økt med 6,2 mill. dyr i løpet av to år. Noe av den økte fjørfedødeligheten kan muligens også forklares med innføring av en ny kyllinghybrid med lav kuldetoleranse. Etter at det ble kjent at kyllinghybriden ikke er tilpasset norsk klima, har Mattilsynet stoppet flere transporter på grunn av at temperaturen langs transportstrekningen ble ansett å være for lav til at det var forsvarlig å gjennomføre transporten.
På vedlagte ark er det samlet en del data fra rapporter fra Mattilsynet om dyr som er døde under transport og oppstalling, kasserte dyr og kasserte sett i forhold til antall som er slaktet.
Det er rapportert i alt 10 250 tilsyn med dyretransport i 2005. Dette er en økning på om lag 14 pst. fra året før. Tilsyn med dyretransport er et prioritert område for Mattilsynet.
Det opplyses i Dagsavisen at 90 342 dyr er kassert grunnet maskinteknisk skade. Det er viktig å være klar over at det ikke er skade på levende dyr, men det skyldes dårlig slaktebehandling av avlivet fjørfe. Slaktebehandling av fjørfe er automatisert, og maskinene ødelegger en del slakteskrotter. Disse blir da kassert (ikke godkjent til folkemat). Slakteriet blir belastet for dette, i motsetning til dyreeier når det gjelder de øvrige kassasjonene.
Det er et overordnet mål for norsk matproduksjon at den skal bygge på sunne dyr i gode miljøer. Ingen dyr, heller ikke dyr som holdes for økonomisk vinnings skyld, skal holdes på en måte som er dyrevernmessig uforsvarlig. Selv om respekten for dyrs egenverdi er bakgrunnen for at dette er et grunnprinsipp i norsk dyrevernlovgivning, er forsvarlig dyrehold også et samfunnsgode. Det er en direkte sammenheng mellom god dyrevelferd og god dyrehelse, og derfor er god dyrevelferd en forutsetning for en trygg matproduksjon.
Både næring og forvaltning må kontinuerlig vurdere om rutiner for hold og håndtering av dyr, produksjon m.m. kan bli bedre. Men ansvaret for etterlevelse av regelverket ligger på dyreeier/den som har ansvaret for dyret. Det er disse som i utgangspunktet skal sikre at gjeldende regelverk til enhver tid følges, og det skal selvsagt følges opp med straffetiltak om regelverket brytes. Jeg kan ut fra de opplysninger jeg har fått om bakgrunnen for kassasjonstallene i 2005, ikke si meg enig i at det er nødvendig med sanksjoner mot dyreeiere som leverer dyr som det viser seg ikke kan brukes til folkemat. Jeg viser her til, som omtalt foran, at dyreeier blir belastet økonomisk for kassasjoner med unntak av maskinteknisk skade på fjørfe.

Vedlegg til svar:

Antall dyr døde under transport og oppstalling på slakteri
Totalt antallFjørfeDvs. andre dyr
200468 86167 971890
200573 10472 244860


Summen av dyr som er kassert, død under oppstalling og død under transport, dvs. som går til destruksjon
ÅrAntall grisAntall sauAntall storfeSum pattedyrAntall kyllingAntall hønsSum høns og kyllingSum antall dyr
200013 6032 4841 23417 321524 549152 009676 558693 879
200111 8692 4841 11215 465445 713124 412570 125585 590
200211 3992 4411 15514 995447 31697 240544 556559 551
200310 2152 3121 02213 549538 506112 281650 787664 336
200411 4002 12596314 488616 960123 460740 420754 908
200510 2941 88397013 147637 77391 054728 827741 974
Det er ikke tatt med tall for vilt, geit, hest, rein og struts, industrikalkun, kalkun og annet fjørfe. Tallene for disse er små.

Antall dyr som ble slaktet og antall som ble kassert ved slakting fordelt på arter (kalkun og annet fjørfe ikke med)
ÅrSlaktet grisKassert grisSlaktet sauKassert sauSlaktet storfeKassert storfeSlaktet kyllingKassert kyllingSlaktede hønsKasserte høns
20041 550 20611 4001 299 8802 125335 81696342 610 831563 2222 527 725111 765
20051 480 04910 2941 205 8171 883324 36897043 967 440577 3142 214 87281 177