Skriftleg spørsmål fra Gjermund Hagesæter (FrP) til finansministeren

Dokument nr. 15:677 (2005-2006)
Innlevert: 28.03.2006
Sendt: 29.03.2006
Svart på: 05.04.2006 av finansminister Kristin Halvorsen

Gjermund Hagesæter (FrP)

Spørsmål

Gjermund Hagesæter (FrP): Hvilke tiltak ser finansministeren det som mulig å iverksette for å bedre rettssikkerheten for skattytere som ikke har gjort noe galt, for å forhindre at de blir offer for systemet i en tvist med ligningsmyndighetene?

Grunngiving

For å ivareta den enkelte skattyters interesser ved konflikter i skattesaker ble ordningen med ligningsnemnd og overligningsnemnd etablert. Det viser seg at denne ordningen fungerer på en lite tilfredsstillende måte i praksis. Skattyter opplever ofte i slike situasjoner at nemndene fungerer nærmest som "sandpåstrøerorganer" for ligningskontorene.
Dersom en skattyter skal komme videre er ofte eneste mulighet å gå til søksmål mot ligningskontoret. De færreste har ressurser til dette og det kan i verste fall medføre at rettssikkerheten i praksis blir satt helt til side.

Kristin Halvorsen (SV)

Svar

Kristin Halvorsen: Ordningen med ligningsnemnder har lang tradisjon i Norge, og var historisk og demokratisk forankret i den tanken at det var folket selv, ikke Kongen, som skulle ilegge skatten. Nemndsordningen skal ivareta skattyternes rettssikkerhet blant annet gjennom at utenforstående får innsyn i ligningsavgjørelsene og på den måten kan påse at avgjørelsene er basert på en objektiv vurdering.
Skattyter kan som hovedregel få prøvet vedtak fattet ved den ordinære ligningsbehandlingen for to klageinstanser, ligningsnemnda og overligningsnemnda. Dersom overligningsnemndas vedtak på noe punkt fører til økt skatte- eller avgiftsgrunnlag, har skattyter klagerett til fylkesskattenemnda. Tilsvarende vil skattyter ha klagerett til Riksskattenemnda hvis fylkesskattenemnda fatter vedtak som på noe punkt fører til økt skatte- eller avgiftsgrunnlag.
Alle forhold som har hatt betydning for ligningsvedtaket kan påklages. Skattyter kan i tillegg til å underbygge tidligere påstander, legge fram nye bevis og opplysninger som ikke var kjent for ligningsmyndighetene da det påklagede vedtaket ble truffet. Skattyter har også adgang til å fremsette nye krav under klagebehandlingen.
Som påpekt i spørsmålet, kan skattyter også få prøvet gyldigheten av en ligningsavgjørelse for domstolene. Skattyter kan selv velge om saken først skal bringes inn for administrativ klagebehandling.
Klager til ligningsnemnda og overligningsnemnda forberedes av ligningskontoret, og ligningskontoret utformer et skriftlig forslag til vedtak. Ligningskontoret skal innrette arbeidet med å forberede saker for nemndene slik at det ikke er den samme saksbehandleren som forbereder en sak for både lignings- og overligningsnemnd. Skattyter har rett til innsyn i utkastet til nemndsvedtak. Eventuelle nye rettslige eller faktiske anførsler som skattyter har etter å ha sett utkastet til vedtak, skal vurderes av ligningskontoret.
Det er viktig at selve nemndstrukturen sikrer tilfredsstillende rettsikkerhet for skattyterne og gir et best mulig grunnlag for ensartede og riktige ligningsavgjørelser. Blant annet av hensyn til dette ble antallet nemnder, i 2004, redusert fra 435 ligningsnemnder og like mange overligningsnemnder til 99 av hver. Denne reduksjonen i antallet nemnder har medført at den enkelte nemnd får en større saksmengde til behandling og dermed et bredere erfaringsgrunnlag og økt kompetanse. I forbindelse med endringen i nemndstrukturen påpekte også departementet viktigheten av at noen av medlemmene i hver nemnd innehar juridisk og økonomisk kompetanse, jf. Ot.prp. nr. 1 (2003-2004). Faglige kvalifikasjoner kombinert med et større antall saker til behandling gir nemndene et bedre grunnlag for å vurdere ligningskontorenes innstillinger til vedtak og til å ta selvstendig stilling til sakene.
Jeg vil også peke på at det de siste årene er satt større fokus på opplæringen av nemndsmedlemmene. Skattedirektoratet har utarbeidet et opplegg for grunnopplæring av nye medlemmer, og gitt retningslinjer for videre kompetanseoppbygging underveis i valgperioden.
Jeg har tillit til at endringene i nemndstrukturen og kravene til nemndsmedlemmenes kompetanse, i kombinasjon med skattyters rett til innsyn i ligningskontorets forslag til vedtak, ivaretar den enkeltes rettssikkerhet på en tilfredsstillende måte. Avslutningsvis viser jeg imidlertid til at Finansdepartementet den 13. mars 2006 sendte Skattedirektoratets forslag til reorganisering av skatteetaten på høring. Dersom dette forslaget vedtas, vil det innebære omfattende endringer i klage- og nemndstrukturen på skatteområdet.