Skriftleg spørsmål fra André N. Skjelstad (V) til miljøvernministeren

Dokument nr. 15:698 (2005-2006)
Innlevert: 30.03.2006
Sendt: 31.03.2006
Svart på: 07.04.2006 av miljøvernminister Helen Bjørnøy

André N. Skjelstad (V)

Spørsmål

André N. Skjelstad (V): Vil statsråden vurdere om denne type forskning på vinterstid, hvor dyrene er ressursmessig svakest, strider med forskriften, og hvis statsråden finner at dette strider med forskriften, hvilke tiltak vil bli satt inn for å stanse denne type forskning?

Grunngiving

Det biologiske mangfoldet er selve livsgrunnlaget og må hegnes om. Et aktivt dyrevern er målestokk på vår kulturelle utvikling. Venstre mener dyr har en egenverdi, og skal behandles med respekt, også i forskningens øyemed.
NRKs Brennpunkt viste 26. mars 2006 hvordan forskere observerer ville dyr med helikopter på vinters tid. Konsekvensen av denne formen for forskning er at enkelte dyr jages i døden.
I § 1 i Forskrift om innføring og innsamling av vilt for vitenskapelige eller andre særlige formål står det:

"Formålet med denne forskrift er å sikre at innfanging og innsamling av vilt for forskning, undervisning, informasjon, oppdrett eller for andre særlige formål, skjer uten at dyr påføres unødig lidelse og uten at naturens produktivitet og artsrikdom reduseres."

Helen Bjørnøy (SV)

Svar

Helen Bjørnøy: Jeg forutsetter at nødvendige dyreetiske krav til radiomerking er ivaretatt gjennom den godkjenningsprosedyre som skjer i Mattilsynets forsøksdyrutvalg i forkant av slik merking, samt ved de vilkår som gis av Direktoratet for naturforvaltning når det gis tillatelse til innfanging. Dette innebærer at hensynene i forskrift om innfanging og innsamling av vilt for vitenskapelige eller andre særlige formål blir ivaretatt fullt ut ved slik merking, at dyr ikke påføres unødig lidelse, og uten at naturens produktivitet og artsrikdom reduseres. Jeg viser også til at Direktoratet for naturforvaltning har etablert egne instrukser for merking av store rovdyr, og at disse skal følges av alle som får innfangingstillatelse for disse arter.
Innenfor rammen av dagens bestemmelser er radiomerking av dyr et viktig verktøy for å møte samfunnets kunnskapsbehov. Vesentlige deler av den kunnskap vi har i dag om rovvilt skyldes bruk av radiomerkede dyr. Det gjelder eksempelvis kunnskap om bestandsstørrelse, arealbruk, dødelighet, dødsårsaker, effekter av beskatning mv. I dagens rovviltforvaltning stilles det store krav til nøyaktig viten om blant annet bestandsstørrelse og bestandsutvikling. Radiomerking av et mindre antall individer er således et viktig verktøy for å kvalitetssikre disse dataene for bestandene som helhet.
Jeg er opptatt av at omfanget av slik merking holdes på et lavest mulig nivå, både av hensyn til dyrene selv, og av hensyn til grunnleggende prinsipper i viltforvaltningen om at fangst av ville dyr utenom ordinær jakt skal ha et minst mulig omfang. Der slik tillatelse likevel gis, skal de samfunnsmessige behov for merkingen klart veie tyngre enn de mulige negative effekter på individ- og bestandsnivå.