Jon Lilletun (KrF): I forbindelse med WTO/GATS-forhandlingene tilbyr landene visse områder for konkurranseutsetting. Dette kan eventuelt berøre handlefriheten i alkoholpolitikken.
Har Norge gitt noen slike tilbud eller stilt noen krav eller vært med i grupperinger som har stilt krav overfor andre land som berører alkoholpolitiske spørsmål, og har vi mottatt noen krav fra andre land som berører Norges handlefrihet på det alkoholpolitiske området?
Grunngiving
Det har i lengre tid vært en debatt om hvilke virkninger WTO-avtalene vil få for bl.a. landbruk og miljø. Det har ikke vært noen tilsvarende debatt om de konsekvensene disse handelsavtalene kan få for helse- og sosialpolitikken, spesielt ikke hva avtalene vil bety for de alkoholpolitiske virkemidlene. Særlig fokus bør her rettes mot de nasjonale og lokale myndigheters muligheter til å regulere produksjon, salg og markedsføring av øl, vin og sprit, begrunnet i hensynet til velferd og folkehelse.
Temaet har stor innenrikspolitisk betydning, siden Norge kanskje er det landet i verden som har gått lengst i å bruke restriktive tiltak for å begrense alkoholskadene, helt i tråd med det moderne forskning anbefaler. Mange av de alkoholpolitiske tiltakene som har gitt god effekt i Norge, er tiltak som står veldig utsatt til i et frihandelssystem som WTO: Bevillings- og lisensordninger, begrensning av åpningstider og antall utsalg samt restriksjoner på reklame og markedsføring.
Forhandlingene rundt "domestic regulations" og "disciplines on domestic regulations" handler nettopp om nasjonale og lokale myndigheters anledning til å bruke slike reguleringer av markedskreftene.
Som alkoholpolitisk foregangsland er det viktig for Norge å få avklart hvilke virkninger GATS-avtalene etter hvert kan få på alkoholpolitikken. Det er grunn til å minne om at det er bred politisk enighet om alkoholpolitikken i Norge, en enighet som er bekreftet i Stortinget og i offentlige dokumenter ved mange tilfeller.