Skriftleg spørsmål fra Øyvind Vaksdal (FrP) til fornyings- og administrasjonsministeren

Dokument nr. 15:730 (2005-2006)
Innlevert: 04.04.2006
Sendt: 05.04.2006
Svart på: 24.04.2006 av fornyings- og administrasjonsminister Heidi Grande Røys

Øyvind Vaksdal (FrP)

Spørsmål

Øyvind Vaksdal (FrP): Hvilke grep vil statsråden ta for å styrke konkurransen i norsk luftfart for å sikre at norske flypassasjerer får et tilfredsstillende tilbud?

Grunngiving

Gjennom lengre tid har det vært problemer innen norsk luftfart. Dette har flere årsaker og rammer både næringsliv, offentlige etater og privatpersoner hardt.
På flere destinasjoner har et flyselskap i dag monopol, noe som gjør at passasjerer som reiser til og fra disse destinasjoner, blir rammet ekstra hardt når det oppstår problemer innen flytrafikken. Flyselskapet som har monopol, nedprioriterer fly til disse destinasjoner, til fordel for passasjer til destinasjoner der man har konkurranse. Man kansellerer eller utsetter med andre ord avganger der passasjerene ikke har alternativer, for å sikre de avganger der passasjerene har konkurrerende alternativer.
Vi ser også mange tilfeller av såkalte økonomisk motiverte kanselleringer, der flyene langt fra er fulle. Flyselskaper som har monopol yter generelt elendig service og passasjerene er langt fra fornøyde. Dette understrekes av en undersøkelse som er gjort av Handelshøyskolen BI, offentliggjort 4. april, som har vurdert 150 norske selskaper.
Viser forøvrig til skriftlig spørsmål nr. 232 og 500 til samferdselsministeren.

Heidi Grande Røys (SV)

Svar

Heidi Grande Røys: Konkurransesituasjonen i norsk luftfart har vært til kontinuerlig vurdering av konkurransemyndighetene over en lang periode. Markedet for innenlands luftfart er kjennetegnet ved at SAS Braathens har en dominerende stilling. SAS Braathens har ifølge Konkurransetilsynet en markedsandel på omkring 80 pst. i innenlands luftfart. Enkelte har prøvd å etablere seg i konkurranse med SAS Braathens, men det er i dag bare Norwegian Air Shuttle AS (Norwegian) som konkurrerer med SAS Braathens på de største innenriksrutene.
Tiltak som myndighetene har gjennomført de senere år, har bidratt til økt konkurranse og lavere priser på flyreiser innenlands. Det gjelder bl.a. fjerning av seteavgiften og konkurransemyndighetenes inngrep mot opptjening av bonuspoeng på SAS Braathens innenlandsruter i 2002. I tillegg følger Konkurransetilsynet nøye med SAS Braathens markedsadferd som følge av selskapets dominerende stilling. I tildelingsbrevet for 2005 ble Konkurransetilsynet bedt særskilt om å overvåke konkurransen i luftfartsmarkedet. I juni 2005 ila Konkurransetilsynet SAS Braathens et overtredelsesgebyr på 20 mill. kr for å ha misbrukt sin dominerende stilling ved å ha drevet konkurranseskadelig underprising på strekningen Oslo-Haugesund. I juli 2005 varslet tilsynet at det ville ilegge SAS Braathens et overtredelsesgebyr på inntil 30 mill. kr for å ha drevet konkurranseskadelig underprising på strekningen Oslo-Ålesund. Denne saken er fortsatt til behandling i Konkurransetilsynet.
Det er i liten grad regulatoriske forhold som hindrer konkurranse i luftfarten innenlands. Både norske flyselskaper, og flyselskaper fra andre EØS-land, har full rett til å etablere ny ruter så lenge de tilfredsstiller generelle krav til sikkerhet og økonomisk soliditet, og de tekniske forhold ved lufthavnene ligger til rette for det. Det er ikke kapasitetsskranker knyttet til tildeling av tidsluker ("slots").
Jeg mener at det viktigste virkemiddelet for å opprettholde og styrke konkurransen i norsk luftfart er å hindre at SAS Braathens misbruker sin dominerende stilling. Dette er viktig både for å opprettholde etableringsmuligheter, og for å bidra til at konkurransen blant de etablerte aktørene fungerer.
På enkelte strekninger kan kundegrunnlaget være så svakt at det ikke er grunnlag for at flere selskaper kan drive virksomhet, slik at det heller ikke er samfunnsøkonomisk ønskelig med konkurranse. Monopolsituasjonen kan gi utslag i form av dårlig kvalitet, for eksempel i form av kanselleringer. I slike tilfeller er det viktig med regelverk som sikrer passasjerene tilfredsstillende kvalitet.
Ikrafttredelsen av parlaments- og rådsforordning (EF) nr. 261/2004 om etablering av felles regler om kompensasjon og assistanse til passasjerer ved nektet ombordstigning og ved innstilt eller vesentlig forsinket flygning m.v. den 17. februar 2005, innebar en styrking av passasjerenes rettigheter. For ytterligere å forbedre passasjerens rettigheter, sendte Samferdselsdepartementet 17. mars 2006 ut et høringsnotat med forslag til regler som vil styrke håndhevelsen av passasjerens rettigheter.
I utkastet foreslås det for det første en vesentlig styrking av det offentlige tilsynet med passasjerrettighetene. Hovedansvaret for tilsynet foreslås lagt til Luftfartstilsynet. Tilsynet skal kunne kreve alle nødvendige opplysninger fra flyselskaper og andre som har rettslige forpliktelser overfor passasjerene. På grunnlag av slike undersøkelser, skal Luftfartstilsynet kunne pålegge selskaper å rette opp praksis som er i strid med passasjerenes rettigheter. Selskaper som ikke etterkommer pålegg, vil kunne pålegges å betale tvangsgebyr.
For det andre inneholder utkastet forslaget til lovbestemmelser som legger grunnlaget for å etablere en ny klagenemnd, som flypassasjerer skal kunne klage til dersom de ikke har mottatt de ytelsene de har krav på fra et flyselskap. Alle selskaper som flyr i Norge skal være underlagt ordningen, som i tillegg skal være enkel og rask å benytte seg av.
De nye håndhevelsesreglene vil blant annet forbedre passasjerenes mulighet til å få erstatning ved kansellering. Bevisreglene i forordning nr. 261/2004 gjør nemlig at passasjerene vil få medhold i sitt krav om erstatning dersom flyselskapene ikke dokumenter overfor klagenemnda, at det har gjort alt som med rimelighet bør kunne forventes av det med tanke på å unngå kansellering. Ved at passasjerene sikres erstatning dersom kansellering skjer, vil regelverket også motvirke at aktører som har monopol på visse ruter utnytter sin monopolstilling til å kansellere ruter.