Skriftleg spørsmål fra Laila Dåvøy (KrF) til helse- og omsorgsministeren

Dokument nr. 15:768 (2005-2006)
Innlevert: 10.04.2006
Sendt: 10.04.2006
Svart på: 27.04.2006 av helse- og omsorgsminister Sylvia Brustad

Laila Dåvøy (KrF)

Spørsmål

Laila Dåvøy (KrF): Hva vil helse- og omsorgsministeren gjøre for å forbedre tilgangen på organer og sikre at donoransvarlige leger ved norske sykehus har tilstrekkelige ressurser til å sørge for god tilgang til donorer, slik at mennesker som venter på organtransplantasjon unngår unødig lidelse og i verste fall død?

Grunngiving

Kristelig Folkeparti mener at syke mennesker skal få behandling så fort som mulig for å unngå unødig lidelse. For mange mennesker som står i organkø er det livsviktig å få nye organer raskt, i tillegg er det en stor psykisk påkjenning å vente på nytt organ.
Alle transplantasjoner er avhengige av tilgang på organer fra donorer, og å sikre og øke tilgangen på donorer må prioriteres for at liv skal reddes. I styringsbrev til de regionale helseforetakene i 2003 ble det forutsatt at det skulle øremerkes ressurser til donortilgang og donoransvarlig lege på sykehus, med særlig vekt på opplæring og holdningsarbeid blant aktuelle medarbeidere i alle godkjente donorsykehus. Samtlige donorsykehus skulle ha etablert ordning med donoransvarlig lege innen 1. mars 2003. Daværende helseminister Dagfinn Høybråten skrev brev til alle donorsykehus, hadde møte med dem, samt med medisinske fagdirektører, men så likevel et behov for at helseforetakene øremerket penger til dette formålet. I 2005 ble det i Sosial- og helsedirektoratet opprettet en stilling med ansvar for koordinering av de 28 donorsykehusene, som skal følge opp arbeidet med organdonasjon på nasjonalt nivå.
På tross av disse tiltakene kom det frem i innslag på TV2-nyhetene 2. april 2006 at oppfølgingen i helseforetakene har sviktet og at køene fortsatt er lange.
Det kom videre frem at på grunn av ressursmangel var det vanskelig å sikre god tilgang på donorer på norske sykehus.
Spania ligger på topp i Europa med flest donorer målt i forhold til folketallet, og en vesentlig årsak til dette er god organisering på spanske donorsykehus.
I det samme innslaget hevdet en spansk lege at flere menneskeliv kan bli spart dersom Norge øker ressursene til donoransvarlige leger ved norske sykehus.

Sylvia Brustad (A)

Svar

Sylvia Brustad: Jeg viser til mitt svar i Stortingets spørretime 15. mars 2006 hvor jeg presiserte at det er viktig å holde ventelistene til transplantasjoner nede. Regjeringen har i Soria Moria-erklæringen også understreket at vi vil styrke innsatsen for å øke antall donorer.
I bestillerdokumentet til de regionale helseforetakene for 2006 har donoransvarlige leger på ny presisert:

"Alle donorsykehus skal ha oppnevnt donoransvarlig lege. Funksjonsbeskrivelse skal være forankret i helseforetakets styringsdokument i tråd med retningslinjer fra Nasjonal koordinator (for organdonasjon) i Sosial- og helsedirektoratet. Foretakene har et ansvar for å medvirke til at helsepersonell i relevante tilfeller tar opp spørsmålet om organdonasjon med pasientens nærmeste. Det vises til rundskriv I-9/2003."

En gjennomgang av status for donoransvarlige leger ved Sosial- og helsedirektoratet/ Rikshospitalet - Radiumhospitalet HF viser at dette dessverre ikke fungerer etter intensjonen.
Helse- og omsorgsdepartementet sendte derfor brev til de regionale helseforetakene 10. april 2006 med krav til rapportering om status for donoransvarlige leger innen 1. juni 2006. Departementet har forutsatt at funksjonsbeskrivelse for donoransvarlige leger er forankret i foretakets ledelse, og at det er avsatt tilstrekkelige ressurser til denne oppgaven.
I Norge ble det realisert 76 donasjoner i 2005 mot 90 året før. En arbeidsgruppe i Sosial- og helsedirektoratet har beregnet at ved 130 til 140 donasjoner pr. år vil behovet langt på vei være dekket. Dette er et mål som jeg mener bør være mulig å nå.
Departementet vil nå be Sosial- og helsedirektoratet om en gjennomgang av kostnadene ved organdonasjon, slik at det kan dokumenteres om helseforetakene har økte kostnader med å ivareta potensielle donorer. Det skal ikke være økonomiske hindringer i veien for å øke antallet donorer i sykehusene.
Sosial- og helsedirektoratet har informert meg om at det fra august 2006 vil bli etablert en systematisk registrering av alle dødsfall i intensivavdelinger gjennom Norsk Intensivregister. Det må da begrunnes hvorfor dødsfallet ikke førte frem til organdonasjon. Direktoratet vil videre nedsette en arbeidsgruppe som skal se nærmere på opplæringsprogrammet for helsepersonell i arbeidet med organdonasjon. Målet er å integrere opplæringen i den ordinære kliniske virksomheten i sykehusene.
Mye av det som gjøres i Norge på området skjer etter modell fra Spania, jeg vil her nevne både donoransvarlige leger og etablering av stillingen som nasjonal koordinator for organdonasjon i Sosial- og helsedirektoratet. I Spania har man fulltidsansatte donoransvarlige leger og donorteam ved sykehusene. I vårt land er antallet donasjoner lavt i hvert enkelt av de 28 sykehusene som er godkjent for organdonasjon. Dette betyr at donoransvarlige leger naturlig vil ha organdonasjon som en av flere oppgaver i en intensivavdeling.
I tillegg til fokus på organdonasjon i sykehusene er informasjon til befolkningen om muligheten for å donere organer nødvendig. At flest mulig har reflektert over spørsmålet i sitt dagligliv, gjør også arbeidet i intensivavdelingene med å spørre pårørende langt enklere. Stiftelsen Organdonasjon driver et viktig opplysningsarbeid og har laget en informasjonsbrosjyre med donorkort som er distribuert til alle landets apotek.
Jeg kan forsikre representanten Dåvøy om at jeg vil følge utviklingen nøye på området organdonasjon og transplantasjoner i tiden framover.