Skriftleg spørsmål fra Svein Flåtten (H) til finansministeren

Dokument nr. 15:782 (2005-2006)
Innlevert: 20.04.2006
Sendt: 20.04.2006
Svart på: 04.05.2006 av finansminister Kristin Halvorsen

Svein Flåtten (H)

Spørsmål

Svein Flåtten (H): Den amputerte skattereformen uten reduksjoner og avvikling av formuesskatten gir utilsiktede virkninger, særlig i forhold til generasjonsskifter i familiebedrifter som anført i begrunnelsen til dette spørsmål.
Vil finansministeren på denne bakgrunn vurdere endringer eller innføre valgmuligheter i fastsettelsen av skjermingsgrunnlaget i aksjonærmodellen?

Grunngiving

Arveavgiftsloven gir mulighet til å velge 100 pst. eller 30 pst. av aksjenes skattemessige formuesverdi ved f.eks. generasjonsskifte. Da reglene ble utformet hadde man ikke utbytteskatt, og derfor var ikke skjermingsgrunnlag noen aktuell størrelse. Valgmuligheten på 30 pst. er etablert for å beskytte bedriftene mot for stort tap av driftskapital ved generasjonsskifter. Med en aksjonærmodell uten skattereformens planlagte reduksjon og avvikling av formuesskatten er skjermingsgrunnlagets størrelse som grunnlag for skattefritt utbytte helt vesentlig for eiernes mulighet til å betale formuesskatten uten å angripe selve kapitalen. Ved også å kunne velge ligningsverdi som skjermingsgrunnlag ville den opprinnelige hensikten med arveavgiftslovens valgmulighet være ivaretatt, også etter amputasjonen av skattereformen mht. formuesskatten. Nemlig intensjonen om å beskytte særlig familiebedrifter mot kapitaltap og oppsplitting i forbindelse med generasjonsskifter. Det ville dessuten for alle berørte av skattereformen gi en mer rettferdig sammenheng mellom grunnlaget for formuesbeskatningen og avkastningen av formuen.

Kristin Halvorsen (SV)

Svar

Kristin Halvorsen: Ved utformingen av aksjonærmodellen ble det lagt stor vekt på å oppnå en mest mulig nøytral utbytteskatt, slik at aksjonærens investeringsbeslutninger skulle påvirkes i minst mulig grad. Skjermingsfradraget i aksjonærmodellen medfører at deler av aksjonærens aksjeinntekter unntas fra ekstra beskatning. Skjermingsfradragets størrelse skal gjenspeile den avkastningen aksjonæren kunne ha oppnådd ved en risikofri alternativ investering. Skjermingsfradragets størrelse fastsettes som hovedregel ut fra den enkelte aksjes kostpris, dvs. det aksjonæren har betalt for aksjen. Det er med andre ord størrelsen på aksjonærens investering som avgjør hvor stor del av utbyttet aksjonæren kan motta skattefritt. Dersom eierne gis anledning til å velge selskapets likningsverdi som skjermingsgrunnlag, vil det ikke lenger være noen nødvendig sammenheng mellom størrelsen på aksjonærens investering i selskapet, og hvor stor del av utbyttet aksjonæren kan motta skattefritt fra samme selskap. Et slikt alternativt skjermingsgrunnlag ville derfor svekke aksjonærmodellens nøytralitetsegenskaper betraktelig.
Ved et generasjonsskifte vil arvingen eller gavemottakeren tre inn i arvelaters eller givers kostpris, skjermingsgrunnlag og ubenyttet skjerming på de overførte aksjene. I utgangspunktet vil således et generasjonsskifte skje med skattemessig kontinuitet, slik at rammene for utbytteskatt og eventuell gevinstbeskatning vil være den samme før og etter generasjonsskiftet. Dette er viktig for å unngå at en familie kan redusere samlet utbytteskatt og gevinstskatt over tid ved å vente med utbytteuttak og aksjesalg til etter et generasjonsskifte. Er verdien som legges til grunn ved beregningen av arveavgift lavere enn arvelaters eller givers kostpris, skal arveavgiftsverdien legges til grunn som kostpris og skjermingsgrunnlag for mottakeren.
Prinsippet om at arveavgiftsverdien danner et tak for eiendelenes nye kostpris, er gammelt i skattesystemet. Prinsippet gjelder ikke bare aksjer, men alle typer aktiva som mottas som arv eller gave. Det spesielle for aksjer og andre selskapsandeler er at mottakeren har en særlig valgadgang når det gjelder fastsetting av arveavgiftsverdien. Denne adgangen (til å velge 30 pst verdsettelse istedenfor den ordinære fulle verdsettelse) kan diskuteres. Men så lenge valgadgangen står der, er det ikke urimelig at valg av 30 pst. verdsettelse for arveavgiftsformål slår ut i tilsvarende lav verdsettelse av kostpris for inntektsskatteformål. At en opprinnelig lav kostpris ikke oppreguleres fordi om formuesverdien og grunnlaget for formuesskatt øker i tidens løp, er heller ikke spesielt for aksjer, men gjelder generelt.
Det nye er så at den kostpris som fastsettes slik ved arve- og gaveerverv av aksjer, også blir skjermingsgrunnlag for aksjene i aksjonærmodellen. Denne bindingen av skjermingsgrunnlaget til kostpris er viktig for å oppnå samordning og rimelige totalvirkninger i skattesystemet. Skjermingsgrunnlagets alminnelige sammenheng med kostprisfastsettelsen er angitt ovenfor. Det ville være uheldig å operere med separate verdsettinger for henholdsvis kostpris (av betydning for gevinstbeskatning) og skjermingsgrunnlag (av betydning for utbyttebeskatning og oppregulering av kostpris). Når det betales arveavgift bare av en mindre del av den reelle aksjeformue som overføres, er det heller ikke urimelig at skjermingsgrunnlaget holdes like lavt som kostprisfastsettelsen. Ved mange generasjonsskifter vil det trolig fortsatt være en likviditetsmessig fordel å slippe unna med lav arveavgift i starten av den nye eierperioden, mot å tåle litt høyere inntektsbeskatning senere ved utbytteuttak og eventuelle aksjesalg. Å åpne for både lav avgiftsbelastning og lav inntektsbeskatning (pose og sekk) som følge av et generasjonsskifte, kan jeg ikke se noe rimelig grunnlag for.
I spørsmålet ligger det en anførsel om at samlet skattebelastning blir for stor for aksjonærene når de skal ha formuesskatt i tillegg til den nye aksjonærmodellen med høyere marginal inntektsskatt enn før. Det overrasker neppe at jeg ikke er enig i denne anførselen.
Ved utformingen av aksjonærmodellen er det lagt stor vekt på å oppnå en mest mulig effektiv, nøytral og konsekvent skattlegging av aksjonærer. Jeg har på denne bakgrunn ikke planer om å foreslå endringer eller innføre valgmuligheter i fastsettelsen av skjermingsgrunnlaget i aksjonærmodellen.