Skriftleg spørsmål fra Karin S. Woldseth (FrP) til barne- og likestillingsministeren

Dokument nr. 15:886 (2005-2006)
Innlevert: 15.05.2006
Sendt: 16.05.2006
Svart på: 26.05.2006 av barne- og likestillingsminister Karita Bekkemellem

Karin S. Woldseth (FrP)

Spørsmål

Karin S. Woldseth (FrP): Kan det gjøres lettere for statlige barnevernsinstitusjoner som ønsker å øvelseskjøre med ungdom som er knyttet til institusjonen, og vil statsråden vurdere om barnevernsinstitusjoner som handler klær til ungdom bosatt på institusjon kan gjøre dette på annen måte enn ved rekvisisjon?

Grunngiving

Bakgrunnen for spørsmålet er at vi har fått henvendelser fra mennesker som har sitt arbeid på barnevernsinstitusjoner, og som først og fremst tenker på ungdommens beste. Disse møter selvsagt hverdagsproblemene og ønsker en mulighet til å få en litt mer fleksibel måte å løse dem på. Blant annet gis det altså ikke mulighet for å øvelseskjøre med en ungdom som skal ta sertifikat, heller ikke gis det rom for at venner av beboeren kan sitte på, for eksempel til og fra idrettsaktiviteter.
Et annet problem som har dukket opp, er at barnevernsinstitusjoner bruker rekvisisjoner for å handle klær til beboere på institusjonen. Dette kan oppleves vanskelig og svært stigmatiserende for en ungdom, og det burde være mulig å bruke bankkort eller lignende til slike kjøp, slik at ungdommene ikke ble stilt i forlegenhet.

Karita Bekkemellem (A)

Svar

Karita Bekkemellem: Barne- og likestillingsdepartementet har for kort tid tilbake forelagt spørsmålet om øvelseskjøring og bruk av statens biler til dette formålet for Fornyelses- og administrasjonsdepartementet (FAD). I brev 11. mai 2006 svarer FAD at det i dag ikke gis adgang til å bruke statens biler til øvelseskjøring med følgende begrunnelse:
"Bruk av statens biler til øvelseskjøring vil kunne øke sannsynligheten for skader, i og med at sjåføren ikke har sertifikat. Det vil stride mot hensynet om at man skal forsøke å minimalisere statens risiko for å komme i erstatningsansvar."

Jeg ser imidlertid at dette kan bety at ungdom som bor på en barnevernsinstitusjon får et dårligere utgangspunkt for å ta sertifikat enn andre ungdommer. Jeg vil derfor, sammen med Fornyings- og administrasjonsministeren, gjennomgå denne praksisen på nytt for å se om det er behov for endringer. Jeg presiserer imidlertid at jeg før en slik gjennomgang ikke kan konkludere i spørsmålet.
Når det gjelder innkjøp av klær til ungdom som bor på barnevernsinstitusjon, ser jeg det som viktig at barnets klientforhold ikke røpes for uvedkommende og at barn og unge kan delta i ulike situasjoner på lik linje med andre barn. Mulighet for å kjøpe klær eller skolebøker uten å måtte røpe et slikt klientforhold bør derfor la seg gjøre, selv om hovedregelen i statens økonomibestemmelser er at kontante utbetalinger skal begrenses til et minimum.
Barne-, ungdoms- og familieetaten er oppmerksom på denne problemstillingen og har sett på de muligheter som finnes innenfor statens generelle økonomibestemmelser til å betale for klær m.m. uten å bruke rekvisisjon. Det innebærer at Barne-, ungdoms- og familieetaten har fått dispensasjon fra de generelle bestemmelsene om håndkassenes størrelse (håndkassen inneholder kontanter). Barne-, ungdoms- og familieetaten har også fått utarbeidet egne rutiner for bruk av kontante utbetalinger og bruk av kredittkort. I rutinene er det presisert at bruk av kontante utbetalinger i prinsippet skal være knyttet til klienter. Videre er det i etatens interne økonomirutiner også gitt anledning til å etablere ordninger med bruk av kredittkort i virksomhetene. Barne-, ungdoms- og familieetaten har således tilrettelagt for at virksomhetenes håndkassebeholdning som regel er tilstrekkelig slik at ungdom kan kjøpe klær eller skolebøker uten å måtte bruke rekvisisjoner.