Dokument nr. 15:902 (2005-2006) Innlevert: 19.05.2006 Sendt: 22.05.2006 Svart på: 30.05.2006 av finansminister Kristin Halvorsen
Gjermund Hagesæter (FrP): Ifølge forsiktige anslag fra Finansdepartementet vil oljefondet (Statens pensjonsfond - Utland) i 2030 utgjøre 9 000 mrd. kr. Ifølge handlingsregelen vil man da kunne bruke 360 mrd. kr pr. år over statsbudsjettet. Samtidig blir det hevdet at dette ikke er nok til å dekke fremtidige pensjonsforpliktelser. Kan finansministeren gi et anslag på hva statens årlige alderspensjonsforpliktelser, etter at årlige innbetalinger fra arbeidsgiveravgift og trygdeavgift er trukket fra, beløper seg til i 2030?
Kristin Halvorsen: I figur 3.3 i Revidert nasjonalbudsjett 2006 er det gjengitt framskrivinger av statens forpliktelser til alderspensjoner i folketrygden. Målt i faste 2005-kroner, anslås alderspensjonsforpliktelsene ved inngangen av 2030 til 9 500 mrd. kr. Dersom det legges til grunn en gjennomsnittlig årlig konsumprisvekst på 2,5 pst. på lang sikt, kan alderspensjonsforpliktelsene ved utgangen av 2030 anslås til 17 400 mrd. kr, målt i løpende priser. Alderspensjonsforpliktelsene er anslått som nåverdien av allerede opptjente rettigheter til framtidige utbetalinger av alderspensjoner fra folketrygden. De anslåtte forpliktelsene vil dermed være lavere enn nåverdien av forventede framtidige utbetalinger av alderspensjoner, siden beregningen kun inkluderer de rettighetene som på ethvert tidspunkt kan betraktes som opptjente. Anslagene ovenfor er basert på dagens pensjonssystem og middelalternativet i Statistisk sentralbyrås befolkningsframskriving fra 2002. Statistisk sentralbyrå publiserte i desember 2005 nye befolkningsframskrivinger. Det har også blitt foretatt enkelte endringer i regelverket i folketrygden som vil ha betydning for de beregnede alderspensjonsforpliktelsene. Disse endringene vil bli innarbeidet når beregningene oppdateres i Nasjonalbudsjettet 2007.I framskrivingene gjengitt i figur 3.3 i Revidert nasjonalbudsjett 2006 anslås kapitalen i Statens pensjonsfond på svært usikkert grunnlag til om lag 5600 mrd. 2005-kroner ved utgangen av 2030. Med en årlig konsumprisvekst på 2,5 pst. på lang sikt kan fondskapitalen ved utgangen av 2030 anslås til i overkant av 10 200 mrd. kr, målt i løpende priser. Kapitalen i Statens pensjonsfond anslås dermed å være langt mindre enn statens forpliktelser til alderspensjoner i folketrygden. Det norske pensjonssystemet er et utlikningssystem der utgiftene til pensjoner finansieres løpende over statsbudsjettet etter hvert som de kommer til utbetaling. Blant annet som følge av økt levealder ventes utgiftene til pensjoner, helse og omsorg å øke sterkt i årene framover. I Perspektivmeldingen fra Regjeringen Bondevik II (St.meld. nr. 8 (2004-2005)) ble det anslått at staten står overfor et udekket finansieringsbehov stigende til om lag 5½ pst. av BNP for Fastlands-Norge i 2050 og om lag 8 pst. i 2060. Disse beregningene tok utgangspunkt i en videreføring av dagens pensjonssystem og forutsatte uendret dekningsgrad og ressursinnsats pr. bruker innenfor bl.a. helse, pleie og omsorg. Beregningene forutsatte at en relativt raskt vendte tilbake til 4 pst. banen for bruk av oljeinntekter og tok hensyn til alle offentlige inntekter og utgifter, inklusive statens inntekter fra arbeidsgiveravgift og trygdeavgift. Beregningene er nærmere omtalt i Revidert nasjonalbudsjett 2006.