Skriftleg spørsmål fra Anders Anundsen (FrP) til kunnskapsministeren

Dokument nr. 15:906 (2005-2006)
Innlevert: 19.05.2006
Sendt: 22.05.2006
Svart på: 24.05.2006 av kunnskapsminister Øystein Djupedal

Anders Anundsen (FrP)

Spørsmål

Anders Anundsen (FrP): Hva vil kunnskapsministeren foreta seg for å sørge for at fristelsen til å jukse på eksamen reduseres, og vil kunnskapsministeren vurdere å innføre et krav til universiteter og høyskoler om elektroniske hjelpemidler i kampen mot eksamensjuks?

Grunngiving

Aftenposten 15. mai kan fortelle om det store antallet studenter som blir avslørt i juksing til eksamen. Antallet har eksplodert de siste årene og mørketallene ansees å være enda høyere. Universitetet i Bergen har et svært lavt tall i forhold til de andre ettersom de bruker elektroniske verktøy i jakten på jukserne. Dette verktøyet ansees å ha en preventiv virkning på potensielle juksemakere. Jussen ved Universitetet i Oslo prøver nå ut det digitale verktøyet Euforus.

Øystein Djupedal (SV)

Svar

Øystein Djupedal: Gjennom Kvalitetsreformen ble det signalisert en tettere faglig oppfølging av studentene og økt bruk av alternative vurderingsformer til den tradisjonelle slutteksamen. Med bakgrunn i dette ser vi at universitetene og høyskolene nå i større grad enn tidligere benytter seg av hjemmeeksamener og innleveringer underveis i studiet.
Jeg mener det er viktig at studentene allerede i studietiden opparbeider seg gode rutiner for kildebruk og kildehenvisninger slik at de kan bringe med seg disse videre ut i arbeidslivet. Som kunnskapsminister er jeg opptatt av at institusjonene stiller krav og har rutiner for oppfølging som sikrer en slik bevisstgjøring blant studentene.
Lov om universiteter og høyskoler har bestemmelser som fastsetter reaksjoner overfor studenter som fusker til eksamen. Innenfor de rammer som er fastsatt i loven, er det opp til universitetene og høyskolene selv å vurdere på hvilken måte de skal forebygge og reagere overfor fusk.
Nye vurderingsformer har skapt nye utfordringer for institusjonene. Etter min vurdering er det ikke grunn til å tvile på institusjonenes kompetanse til selv å fastsette gode rutiner og håndtere disse utfordringene. I forbindelse med at den nye loven om universiteter og høyskoler trådte i kraft 1. august 2005 har alle institusjonene gått igjennom sine eksamensforskrifter på nytt. Økningen i antall saker tyder videre på at institusjonene tar disse sakene svært alvorlig og at de har et sterkt fokus på å avdekke fusk blant studentene. Departementet er også kjent med at flere institusjoner i dag benytter en eller annen form for elektroniske program eller søkemotorer som hjelpemidler for å avsløre fusk.
I praktiseringen av bestemmelsene om fusk i universitets- og høyskoleloven er det lagt til grunn en meget streng aktsomhetsnorm. Det forventes at studenter er klar over de regler som gjelder for kildehenvisninger. Rene forglemmelser vil som regel ikke være unnskyldningsgrunn. Et av hovedhensynene bak en slik praktisering er nettopp at fuskesaker skal virke preventivt både for den enkelte student og overfor medstudenter, slik at fristelsen for å fuske på eksamen reduseres.
Departementet følger opp utviklingen i saker knyttet til fusk, og institusjonenes håndtering av dette. Jeg kan ikke se at det per i dag er behov for at departementet stiller ytterligere krav til institusjonene om konkrete metoder for å bekjempe fusk.