Skriftleg spørsmål fra Line Henriette Holten (KrF) til miljøvernministeren

Dokument nr. 15:1081 (2005-2006)
Innlevert: 23.06.2006
Sendt: 26.06.2006
Svart på: 04.07.2006 av miljøvernminister Helen Bjørnøy

Line Henriette Holten (KrF)

Spørsmål

Line Henriette Holten (KrF): Nasjonalt råd for forurensende sedimenter hadde sitt siste møte 13. juni. I rådets oppsummeringsrapport gis anbefalinger og synspunkter på en rekke tiltak mot forurensende sedimenter. Rapporten fra den tverrfaglige ekspertisen konkluderer med at det er stor kunnskapsmangel på området, og at det er særlig stor usikkerhet omkring miljørisiko knyttet til sedimentbundet TBT.
Hva vil statsråden gjøre for å øke kunnskapen om forurensende sedimenter?

Grunngiving

Nasjonalt råd for forurensende sedimenter ble oppnevnt av Miljøverndepartementet 1. oktober 2003, med en funksjonstid frem til 30. juni 2006. Rådet har hatt om lag 28 medlemmer fra ulike miljøer som forskning, forvaltning, entreprenører og nærings- og miljøorganisasjoner. Rådets mandat var å identifisere kunnskapshull innen fagområdet, bidra til at nødvendig kunnskap fremskaffes og tas i bruk, bidra med forslag til løsninger, gi anbefalinger til SFT og andre beslutningstakere, og bidra til å forankre resultater og strategier i fagmiljøer, organisasjoner og i samfunnet for øvrig.
Rådets oppsummeringsrapport preges av to hovedkonklusjoner. Den ene er at det gjøres grundige vurderinger av miljøgevinsten før tiltak. Den andre er hvorvidt det finnes nok kompetanse til å gjøre slike vurderinger på en god og sikker måte. Rapporten som foreligger er av generell karakter, og fokuserer ikke på mudringen i Oslo havn spesielt. Det er likevel mulig å trekke tråder til prosjektet i Oslo havn ut fra det generelle materialet i rapporten. I rapporten heter det blant annet: "Mudring er et stort fysisk inngrep med potensial for spredning av forurensende sedimenter. Hvilken mudringsteknologi som skal velges, krever nøye vurdering [...] Et gjennomgående problem knyttet til mudring er restforurensing." Det understrekes at en bør bruke siltskjørt rundt mudringsfartøyet. Det blir ikke benyttet i Oslo havn.
I rapporten heter det videre: "Som en del av beslutningsgrunnlaget for et tiltaksprosjekt, må det gjennomføres en vurdering av risiko knyttet til sedimentforurensningens biotilgjengelighet og giftighet. Økt kunnskap om miljøeffekter og erfaring med økotoksikologiske studier er ønskelig. Spesielt fremheves behovet for økt kunnskap om miljørisiko knyttet til TBT, som det er knyttet stor usikkerhet til. TBT er svært utbredt i havnesedimenter og stoffet er ofte styrende for vurdering av tiltaksbehov."
Oslo havn-prosjektet er også av en størrelse rådet ikke anbefaler: "Mekanisk, kjemisk, biologisk og termisk behandling krever ny FoU (forsknings- og utviklingsarbeid) [...] Det er viktig å kunne utvikle nye konsepter som i første rekke kan brukes på små volumer sterkt forurensende sedimenter".
Kunnskapsmangelen går som en rød tråd gjennom rapporten, der det heter at "kunnskapen om effekten av forurensing av bunnfauna og effekten av ulike tiltak (mudring og tildekking) på fauna er fragmentarisk. Kunnskapen om koblingen mellom nivåer av miljøgifter i bunnsedimenter og fisk og i hvilken grad sedimentene kan kobles direkte til kostholdsråd på fisk og skalldyr er fortsatt utilfredsstillende."

Helen Bjørnøy (SV)

Svar

Helen Bjørnøy: Gamle forurensninger fra tidligere tiders aktiviteter ligger avleiret i sjøbunnen mange steder i havner og fjorder langs kysten vår. Disse forurensningene ligger de fleste stedene åpent og utildekket, og kan tas opp i planter og dyr som lever i sjøen. Jeg er opptatt av å redusere faren for opptak og spredning av helse- og miljøfarlige stoffer fra slik forurenset sjøbunn, av hensyn til livet i sjøen. Derfor gir jeg høy prioritet til arbeidet med opprydding i slike områder. Regjeringen har allerede økt bevilgningene til oppryddingsarbeid med 20 mill. kr på inneværende års budsjett. Samtidig prioriterer jeg også høyt arbeidet med å forhindre at nye utslipp av miljøgifter oppstår, for å unngå at kommende generasjoner må gjennomføre tilsvarende oppryddingsarbeid etter oss.
Gjennom St.meld. nr. 12 (2001-2002) Rent og rikt hav fra våren 2002, ble det etablert en helhetlig strategi for arbeidet med forurenset sjøbunn. I tråd med denne strategien har arbeidet de siste årene vært konsentrert rundt tre parallelle løp:
- hindre spredning av miljøgifter fra høyrisikoområder
- sikre at det tas helhetlige grep regionalt ved at det utarbeides fylkesvise tiltaksplaner
- skaffe økt kunnskap gjennom pilotprosjekter, forskning, overvåkning og etableringen av et nasjonalt råd.

Arbeidet med opprydding i forurenset sjøbunn er i en startfase, og kunnskapsutfordringene er fortsatt mange. Hovedfokuset i perioden har derfor vært nettopp på kunnskapsoppbygging. Det har vært gjennomført fem pilotprosjekter (Tromsø, Trondheim, Sandefjord, Kristiansand, Horten), som har gitt verdifull erfaring. Videre er det gjennomført betydelige forsknings- og overvåkingsaktiviteter, i tillegg til at det nasjonale rådet for forurensede sedimenter har arbeidet med å identifisere og vurdere eksisterende kunnskap. Alt dette har bidratt til økt erfaring og kunnskap.
Likevel er det behov for videre kunnskapsoppbygging. Vi vil derfor fortsette å satse på forskning, overvåking og å trekke erfaringer av konkret oppryddingsarbeid, både nasjonalt og internasjonalt. I Norges forskningsrådets nye store forskningsprogram "Havet og kysten" er forurenset sjøbunn spesifisert som eget deltema. Miljøverndepartementet har i år bidratt med over 15 mill. kr til dette forskningsprogrammet. Jeg viser til gjeldende handlingsplan for programmet, hvor det blant annet står at det skal fokuseres på spredning, anriking og effekter av opplagrede miljøgifter i våre havne- og kystområder, samt på å styrke kunnskapsgrunnlaget der det er aktuelt å gjennomføre oppryddingstiltak. Også forskning relatert til TBT inngår i dette. I tillegg bevilger miljøvernforvaltningen betydelige midler til overvåking, kartlegging og gjennomføring av oppryddingstiltak, som både gir konkrete miljøresultater og ny kunnskap.
Jeg har merket meg anbefalingene og synspunktene i sluttrapporten fra det nasjonale rådet for forurensede sedimenter, og jeg vil ta dette med meg i det videre arbeidet. Samtidig er jeg opptatt av at vi nå har fått betydelig kunnskap og derfor mulighet til å gjennomføre konkrete oppryddingsprosjekter i enkelte prioriterte områder. Jeg mener det er nødvendig å rydde opp der vi har nok kunnskap til å gjøre det, samtidig som vi jobber med å skaffe ny kunnskap til bruk i senere oppryddingsprosjekter. Hvis vi skal vente til vi har perfekt kunnskap om alt, vil vi ikke komme videre i et høyst påkrevet oppryddingsarbeid.
Når det gjelder betydningen av rådets sluttrapport for oppryddingsarbeidet i Oslo havn spesielt, ligger det ikke noe i anbefalingene eller synspunktene i rådets sluttrapport som skulle tilsi at oppryddingsarbeidet i Oslo ikke er et godt miljøtiltak. Oppryddingen i havneområdene i Oslo har vært grundig utredet, og det er etablert et omfattende kontroll- og overvåkingsprogram for dette arbeidet. All overvåking så langt viser at tiltakene går som planlagt.