Skriftlig spørsmål

Spørsmål

Hans Frode Kielland Asmyhr (FrP): Produsenter av "spareribs" har søkt om å få importere kambein til denne produksjonen fordi norske produsenter ikke er i stand til å levere riktig råvare med en god nok kvalitet. Søkerne har fått avslag på sin søknad om import av 150 tonn. Det er beklagelig at norske proteksjonistiske hensyn skal sette virksomheter som ønsker å satse i et marked i en vanskelig situasjon.
Hva vil statsråden gjøre for å sikre at slike virksomheter kan få tilgang på de råvarer som gir et best mulig produkt til forbruker?

Svar

Terje Riis-Johansen: Representanten Kielland Asmyhr reiser spørsmål knyttet til forvaltningen av tollvernet for svinekjøtt. Det henvises til en konkret sak hvor en produsent av spareribs har fått avslag på sin søknad om tollnedsettelse ved import av kambein til bruk i denne produksjonen.

Bakgrunn

Innledningsvis vil jeg understreke at forvaltningen av tollvernet for landbruksvarer har et sammensatt formål som er formulert med utgangspunkt i gjeldende landbrukspolitikk. Dette er nedfelt i regelverket, i dette tilfellet § 1 i Forskrift om administrative tollnedsettelser for landbruksvarer, på følgende måte:

"Formålet med denne forskriften er å legge til rette for import av landbruksprodukter som supplement til norsk produksjon ut fra hensynet til forbrukere og næringsmiddelindustri. Tollvernet for landbruksvarer skal administreres med sikte på å sikre avsetningsgrunnlaget for norsk produksjon blant annet i henhold til jordbruksavtalens prisbestemmelser og å hindre uønskede markedsforstyrrelser."

Landbruksmyndighetene har på denne bakgrunn avslått en søknad om tollnedsettelse for kambein som skal brukes i produksjon av spareribs. Avslaget begrunnes med at det i en markedssituasjon med overproduksjon i svinekjøttsektoren ikke er aktuelt med tollnedsettelse for denne typen råvarer. Den aktuelle saken er vurdert ut ifra ovennevnte forskrift, blant annet er det foretatt en næringspolitisk vurdering av konkurransen i forhold til norske varer. Statens landbruksforvaltning er tillagt ansvaret for forvaltningen av tollvernet og dermed for de næringspolitiske vurderingene som her er lagt til grunn. Uttrykket "som supplement til" må derfor forstås i forhold til avsetningen av norsk produksjon. Begrepet har således blitt, og skal fortsatt, tolkes strengt.
Tollvernet henger på denne måten nøye sammen med markedsreguleringen for kjøtt, i dette tilfellet for svin. Markedsreguleringen av kjøtt har som formål å sikre produsenter av kjøtt stabil avsetning og stabile priser i tråd med jordbruksavtalens bestemmelser. Samtidig skal den sikre en stabil forsyning av varer i alle forbruksområder til en tilnærmet lik pris. Markedsreguleringen utøves gjennom ulike tiltak i markedet, og finansieres over omsetningsavgiften for kjøtt. Tiltakene administreres av Omsetningsrådet, hvor Statens landbruksforvaltning har sekretariatsfunksjon.
Det er for tiden overskudd av svinekjøtt i det norske markedet. Etter å ha iverksatt produksjonsregulerende tiltak tidligere i år, blant annet slakting av smågris, viser de siste prognosene et overskudd på 4 600 tonn svinekjøtt i 2006. Næringspolitisk er det derfor ikke forsvarlig å gi tollnedsettelser for svinekjøtt, herunder kambein, fordi dette vil komme i direkte konkurranse med norskprodusert svinekjøtt.
Det er fremført påstander om at Gilde ikke kan levere tilstrekkelige mengder av ønsket produkt. Her vil jeg understreke at det årlig produseres ca. 110 000 tonn svinekjøtt i Norge. I henhold til forskrift om administrative tollnedsettelser for landbruksvarer kapittel 2 kan det ved underdekning i det norske markedet innrømmes generelle tollnedsettelser for produkter som er omfattet av jordbruksavtalens målprissystem. Hele og halve slakt av svin er omfattet av målprissystemet og ved underdekning av svinekjøtt er hovedregelen at det gis tollnedsettelser for hele og halve slakt. I dagens situasjon med overproduksjon av svinekjøtt vil imidlertid generelle tollnedsettelser for hele og halve slakt være uaktuelt.

Konklusjon

Forvaltningen av tollvernet for landbruksvarer er etablert over en drøy tiårsperiode, og praksis er etter hvert både veletablert og velfungerende.
Den aktuelle saken er ferdigbehandlet hos landbruksforvaltningen. Jeg kan ikke se at den medfører et behov for å endre regelverket eller praksisen. Saken må etter mitt syn anses som et rent forretningsmessig anliggende mellom råvareleverandøren og ferdigvareprodusenten. Her vil jeg blant annet peke på at produktutviklingen har skjedd over en toårsperiode. I løpet av denne perioden burde det ha vært rikelig med tid til å undersøke råstofftilfanget i Norge og rammevilkårene for eventuell import av råstoff.
Jeg legger stor vekt på å ha en løpende dialog med berørte deler av norsk næringsliv omkring forvaltningen av tollvernet for landbruksvarer. På den måten får vi nyttige innspill til regelverk og forvaltning generelt. Norsk landbruk og næringsmiddelindustri er gjensidig avhengig av hverandre. Jeg ønsker å bidra til at rammevilkårene for denne industrien gir muligheter for satsing både innenlands og på eksportsiden for utvalgte produkter.

Stortinget.no

Skriftleg spørsmål fra Hans Frode Kielland Asmyhr (FrP) til landbruks- og matministeren

Spørsmål

Svar