Skriftleg spørsmål fra Odd Einar Dørum (V) til kunnskapsministeren

Dokument nr. 15:1162 (2005-2006)
Innlevert: 11.09.2006
Sendt: 11.09.2006
Svart på: 15.09.2006 av kunnskapsminister Øystein Djupedal

Odd Einar Dørum (V)

Spørsmål

Odd Einar Dørum (V): Hvordan vil statsråden følge opp rusavhengiges behov for opplæring, jf. komiteens merknad i Innst. O. nr. 51 (2005-2006)?

Grunngiving

I forbindelse med Stortingets behandling av Ot.prp. nr. 59 (2005-2006) ble følgende påpekt i Innst. O nr. 51 (2005-2006) Innstilling fra kirke-, utdannings- og forskningskomiteen om lov om endring i opplæringslova:

"Komiteen vil videre vise til elementer som ikke taes eksplisitt opp i den gjeldende proposisjonen. Flere rusavhengige i institusjoner omtalt i proposisjonen har formelt sett gjennomført grunnskoleopplæringen, jf. opplæringslova § 2-1, men besitter likevel ikke de nødvendige kvalifikasjonene som skal til for å komme seg videre. Tilsvarende gjelder for rusavhengige som formelt sett har gjennomført videregående opplæring, jf. opplæringslova § 3-3. Komiteen vil be departementet fremme initiativ for å sikre disse en rett til undervisning på henholdsvis grunnskolenivå og videregående nivå, uavhengig av om de formelt sett har fått oppfylt sin rett til opplæring etter opplæringslova. Samtidig ber komiteen departementet vurdere hvordan en på best mulig måte kan sikre rusavhengige en rett til videregående opplæring under og etter fullført behandling i institusjoner omtalt i proposisjonen, selv om disse brukerne ikke har brukt sin rett til å søke om utsetting før fylte 24 år, jf. opplæringslova § 3-1."

Flere rusavhengige i behandling har fått sin rett etter grunnskoleloven § 2-1 og etter lov om videregående opplæring § 3-3, uten at de som rusavhengige og aktive rusmisbrukere har vært i stand til å bruke sin rett til det beste for seg selv.
Mange kommer inn i behandling med store kunnskapshull som de må få mulighet til å tette for å komme videre i utdanning og arbeid.

Øystein Djupedal (SV)

Svar

Øystein Djupedal: Intensjonen med Ot.prp. nr. 59 (2005-2006) var å rydde opp i og endre selve ansvarsplasseringen for opplæring av pasienter i helseinstitusjoner og beboere i barnevernsinstitusjoner, gjennom at ansvaret for all institusjonsopplæring blir samlet og lagt til den fylkeskommunen der institusjonen ligger, slik at den enkelte skal få oppfylt sin rett til opplæring uavhengig av institusjonstype og uavhengig av om institusjonen er offentlig eller privat eid. Det ble ikke vurdert å endre rettigheter til opplæring.
Representanten tar opp spørsmål om opplæringsrettigheter for rusavhengige i behandling. Jeg vil derfor for ordens skyld presisere at ansvaret etter opplæringsloven må avgrenses mot medisinsk behandling og opplæring i relasjon til den medisinske behandlingen.
Voksnes rett til opplæring er regulert i opplæringsloven kap. 4A. Voksnes rett til eventuell fornyet grunnskoleopplæring og spesialundervisning på grunnskolens område er regulert i opplæringsloven §§ 4A-1 og 4A-2. Det betyr at de som formelt sett har fullført grunnskolen, men som av ulike grunner kan ha behov for fornyet grunnskoleopplæring, har rett til grunnskoleopplæring etter dagens regler.
Voksne født før 1. januar 1978 og som har fullført grunnskolen, men ikke videregående opplæring, har også rett til videregående opplæring for voksne i medhold av opplæringsloven § 4A-3. Kartleggingen som ble foretatt i forbindelse med nevnte lovproposisjon viste også at en del voksne i rusinstitusjoner kan ha rett til videregående opplæring i medhold av denne bestemmelsen. De som har fullført videregående opplæring, har ingen formell rett til fornyet videregående opplæring.
Utdanning og opplæring er sentrale virkemidler for å sikre at folk som av ulike grunner er ute av arbeidslivet kan komme tilbake i arbeid og mestre tilværelsen. Jeg er derfor opptatt av mulighetene for opplæring og videreutdanning for voksne. I denne sammenheng må tilbud som administreres av Arbeids- og velferdsetaten og av utdanningssystemet vurderes samlet. Voksnes behov for eksempelvis videregående opplæring er et av flere tema som vil bli drøftet i den kommende stortingsmeldingen om utdanning og sosial utjevning. Det er for tidlig å konkludere nå på temaer som vil bli omhandlet i meldingen. Generelt vil jeg imidlertid legge til grunn at det er den enkeltes behov for opplæring som må være avgjørende, ikke hvilken medisinsk diagnose eller sosiale situasjon den enkelte er i. Eventuelle opplæringstiltak må derfor vurderes og gjøres gjeldende for alle voksne som har slike behov, ikke bare rusavhengige i behandling.
Forslagene i Ot.prp. nr. 59 (2005-2006) vil gi mer forutsigbarhet og likevekt i opplæringstilbudene til pasienter i rusinstitusjon, og mer langsiktighet i finansieringen for opplæring i den enkelte institusjon. Jeg vil også vise til økningen i tilskuddene til opplæring i fengsler, som også har bidratt til å bedre opplæringstilbudet til rusavhengige.