Skriftleg spørsmål fra Erna Solberg (H) til helse- og omsorgsministeren

Dokument nr. 15:1184 (2005-2006)
Innlevert: 15.09.2006
Sendt: 18.09.2006
Svart på: 27.09.2006 av helse- og omsorgsminister Sylvia Brustad

Erna Solberg (H)

Spørsmål

Erna Solberg (H): Hva vil statsråden gjøre for å sikre at pasientene får en reell mulighet til å velge mellom offentlige sykehus og private sykehus, som har avtaler med regionale helseforetak?

Grunngiving

Private sykehus spiller en viktig rolle som supplement og korrektiv til den offentlige helsetjenesten. De regionale helseforetakenes avtaler om kjøp av tjenester fra private aktører har bidratt til kortere ventetid for pasientene og bedre utnyttelse av de samlede ressursene i helsesektoren. Samdatas rapport fra 2004 viser eksempelvis at dagkirurgisk behandling økte med 3,5 pst. i 2004, og private aktører stod for nær to tredjedeler av denne veksten. Under regjeringen Bondevik II ble retten til fritt sykehusvalg utvidet til å omfatte alle private sykehus som har avtaler med regionale helseforetak.
På bakgrunn av Soria Moria-erklæringen har helse- og omsorgsministeren i styringsbrevet for 2006 instruert de regionale helseforetakene om å begrense omfanget av avtaler med private aktører. Som følge av dette begrenses også pasientenes muligheter for å velge mellom private og offentlige sykehus.
Det fremgår av en reportasje i TV2-nyhetene 13. september 2006 at pasienter i Helse Øst ikke får anledning til å velge behandling ved Feiringklinikken på grunn av aktivitetsbegrensninger i avtalen med Helse Øst. Dette innebærer i realiteten en undergraving av retten til fritt sykehusvalg.
Videre fremgår det av reportasjen at det ikke foreligger tilsvarende aktivitetsbegrensninger i Feiringklinikkens avtaler med andre regionale helseforetak, slik at pasienter fra eksempelvis Helse Nord kan benytte tilbudet ved Feiring. Det fremgår av Ot.prp. nr. 63 (2002-2003) pkt. 4.5.2 at en utvidelse av retten til fritt sykehusvalg til å omfatte alle private sykehus som har avtaler med RHF skal sikre pasientene lik tilgang til helsetjenester på tvers av geografisk og administrativ inndeling.

Sylvia Brustad (A)

Svar

Sylvia Brustad: Innledningsvis har jeg lyst til å bemerke at det ikke er riktig, slik en kunne få inntrykk av gjennom TV2-reportasje 13. september 2006, at pasienter i Helse Øst ikke har anledning til å velge behandling ved Feiringklinikken da produksjonstaket for 2006 er nådd. I avtalen om leveranse av spesialisthelsetjenester mellom Feiringklinikken AS og Helse Øst RHF fremgår det at produksjonen forutsettes planlagt slik at den fordeler seg forholdsvis jevnt utover året, og at Feiringklinikken har et tilbud til pasienter fra Helse Øst hele året. Pasienter i Helse Øst har derfor fremdeles anledning til å velge behandling ved Feiringklinikken.
Det er riktig som representanten Solberg er inne på at pasientrettighetsloven § 2-4 om rett til valg av sykehus ble endret med virkning fra 1. september 2004, noe som medførte at det frie sykehusvalg også omfatter private sykehus. Utvidelsen omfattet i realiteten kun private, kommersielle sykehus. Sykehus som fikk driftstilskudd - i praksis sykehus eid av frivillige, ideelle organisasjoner - ble ansett som offentlige sykehus og var omfattet av ordningen også før lovendringen.
Det har imidlertid aldri vært oppfattet å være i strid med pasientrettighetslovens bestemmelse om fritt sykehusvalg at regionale helseforetak (RHF) avtaler å kjøpe et bestemt volum av en ytelse når det inngås avtale om anskaffelse av tjenester fra et privat sykehus. Dette følger både av bestemmelsen og av forarbeidene til endringen av bestemmelsen i Ot.prp. nr. 63 (2002-2003) (se proposisjonens punkt 4.5.2).
Pasientens rett til valg av sykehus etter pasientrettighetsloven er avhengig av avtale mellom det aktuelle private sykehuset og RHF. Pasienten får ikke mer omfattende rettigheter enn det som følger av avtalen. Jeg vil i denne sammenheng vise til at pasientrettighetsloven ikke pålegger regionalt helseforetak å inngå avtale med alle de private sykehusene som tilbyr tjenester. Ved en avtaleinngåelse er det heller ikke noe krav om at RHF skal kjøpe alle de behandlingstilbudene sykehuset har. Endelig foreligger det heller ikke noe pålegg om at det regionale helseforetaket kjøper hele den kapasiteten som sykehuset har når det gjelder de tjenestene det inngås avtale om. Pasientrettighetsloven inneholder således ingen begrensninger i den avtalefriheten RHF har som eget rettssubjekt.
Regionale helseforetak har ansvaret for å sørge for sykehustjenester til befolkningen i helseregionen. Dette innbefatter et ansvar for å planlegge og yte tjenester i samsvar med pasientenes behov, og innenfor de økonomiske rammene som stilles til disposisjon. Dersom RHF ikke skulle ha anledning til å begrense kjøp av tjenester fra private sykehus til det volumet som det er behov for, men være ansvarlig for å dekke utgiftene til de tjenestene som private sykehus ytte etter pasientenes frie valg, ville det undergrave deres muligheter til å tilpasse det totale tilbudet til pasientenes behov, herunder å anvende de økonomiske ressursene til beste for pasientene. Dette blir særlig tydelig dersom det oppstår overkapasitet innen den offentlige helsetjenesten.
I Ot.prp. nr. 63 (2002-2003) pekes det på det sentrale i at regionale helseforetak kan unnlate å inngå avtaler om private tilbud som ikke er i samsvar med de overordnede prioriteringer og målsettinger som er satt for den offentlige helsetjenesten. I motsatt fall vil det kunne oppstå økt press på etterspørsel etter lavere prioriterte helsetjenester, hvilket vil kunne føre til et mindre solidarisk helsevesen.
Jeg vil videre vise til proposisjonen der det på side 23 uttrykkes følgende:

"Målsettingen med å utvide fritt sykehusvalg til å omfatte både det offentlige og private helsetilbudet, er å utnytte den samlede kapasiteten i helsetjenesten slik at pasienter som har behov for helsehjelp ikke skal behøve å vente i "offentlige køer" dersom det er ledig kapasitet i den private helsetjenesten."

Lovbestemmelsens målsetting omfatter dermed ikke at regionale helseforetak skal kjøpe ledig kapasitet i privat helsetjeneste når det er overkapasitet i offentlig helsetjeneste.

Det presiseres deretter at:

"Hensikten er imidlertid ikke å skape overkapasitet i den samlede helsetjenesten finansiert av offentlige midler. Både den offentlige og private helsetjenesten må være forberedt på å tilpasse seg dersom det oppstår overkapasitet på enkelte områder."

I forbindelse med iverksettingen av endringen i pasientrettighetsloven § 2-4, ble regionale helseforetak enige om at pasienter også skal kunne velge private sykehus som har avtale med et regionalt helseforetak i en annen helseregion enn der pasienten er bosatt. Dette må framgå av avtalene.
Jeg vil for ordens skyld gjøre oppmerksom på at denne Regjeringen ikke har foretatt noen endringer i forståelsen av pasientrettighetsloven på dette punktet.