Skriftleg spørsmål fra Tord Lien (FrP) til finansministeren

Dokument nr. 15:1190 (2005-2006)
Innlevert: 18.09.2006
Sendt: 18.09.2006
Svart på: 22.09.2006 av finansminister Kristin Halvorsen

Tord Lien (FrP)

Spørsmål

Tord Lien (FrP): Regjeringen varsler nå at de vil redusere avgiften på miljøvennlige biler. Regjeringen forventer at lavere avgifter videreføres som lavere pris til forbruker, og dermed øker etterspørselen etter slike biler uten at prisene presses opp tilsvarende avgiftsreduksjonen. Derimot har Regjeringen nektet for at slik logikk fungerer i kraftmarkedet. Statsråden avviser reduksjon i elavgiften, fordi det angivelig medfører tilsvarende økt strømpris.
Hvorfor fungerer avgiftsreduksjoner i bilmarkedet, men ikke i kraftmarkedet?

Grunngiving

På spørsmål fra representanten Ketil Solvik-Olsen om elavgiftsreduksjon har finansministeren argumentert for at en avgiftsreduksjon kan bli oppveid av tilsvarende økning i strømprisene, slik at forbruker ikke får glede av avgiftsreduksjonen. Til tross for flere forespørsler fra Fremskrittspartiet om å få se Regjeringens beregninger på dette, så har finansministeren ikke vært i stand til å dokumentere sine påstander. Finansministeren uttalte at hun baserer seg på "ren logikk" (debatt i Stortinget 16. mai 2006) når hun konkluderte med at en elavgiftsreduksjon ville bli oppveid av økte strømpriser. Formålet med dette spørsmålet er derfor å få oppklart hvorfor denne logikken ikke også gjelder på prisnivået på miljøvennlige biler som får redusert avgift. Jeg kan ikke se at det er grunn til å anta at bilbransjen har mindre incitamenter til å øke marginene på sine produkter ved økt etterspørsel enn det kraftbransjen har.

Kristin Halvorsen (SV)

Svar

Kristin Halvorsen: Jeg viser til skriftlig spørsmål nr. 983 fra stortingsrepresentant Ketil Solvik-Olsen og Dokument nr. 8:39 (2005-2006) fra stortingsrepresentantene Ketil Solvik-Olsen, Tord Lien, Torbjørn Andersen og Gjermund Hagesæter. I mine svar på nevnte dokumenter, skriver jeg at det ikke nødvendigvis er slik at en reduksjon i elavgiften vil føre til tilsvarende lavere priser til forbrukerne. Dette gjelder i perioder med lite vann i kraftmagasinene og begrenset mulighet for å importere kraft fra utlandet.
I perioder med lite vann i magasinene og begrenset overføringskapasitet kan markedet for elektrisk kraft sies å være i en særstilling. Normalt vil lavere avgifter føre til lavere priser til forbruker. Lavere priser gir økt etterspørsel som blir møtt med et økt tilbud fra produsentenes side. Dersom produsentene ikke har mulighet til å øke tilbudet, slik som er tilfellet i kraftmarkedet i situasjonen beskrevet ovenfor, vil produsentene i stedet øke prisene slik at markedet klareres. Når det gjelder vanskelighetene knyttet til å tallfeste virkningene av endringer i elavgiften, viser jeg igjen til mitt svar på spørsmål nr. 33, fra finanskomiteen/Fremskrittspartiets fraksjon, av 12. mai 2006, vedrørende Revidert nasjonalbudsjett 2006.
I markedet for biler er det ikke en tilsvarende knapphet på tilbudssiden. Tilbyderne, som er store bilprodusenter i utlandet, vil i stor grad kunne dekke en eventuell økt etterspørsel i det norske markedet. Det er grunn til å tro at konkurransen mellom bilprodusentene fungerer godt. Videre har nye forordninger i EU bidratt til å fjerne konkurransehemmende avtaler mellom produsenter og forhandlere. Muligheten for privat import har også blitt bedre. I et godt fungerende marked er det grunn til å tro at avgiftslettelser over tid vil komme forbrukerne til gode. På helt kort sikt kan imidlertid forhandlere og produsenter tenkes å søke å oppnå en kortsiktig profitt ved å holde prisene oppe. Erfaringene fra omleggingen i 1996 tilsa imidlertid at hele avgiftslettelsen kom forbrukerne til gode, jf. omtale i St.prp. nr. 1 (1997-98) Skatte-, avgifts- og tollvedtak.