Dokument nr. 15:60 (2006-2007) Innlevert: 16.10.2006 Sendt: 16.10.2006 Svart på: 23.10.2006 av justisminister Knut Storberget
Elisabeth Vik Aspaker (H): I justisbudsjettet for 2007 opplyses det om at det er utarbeidet en ny sikkerhetsstrategi for kriminalomsorgen for perioden 2006-2010.Kan statsråden utdype nærmere hva denne strategien går ut på, dvs. hvilke tiltak som er de mest sentrale, og innebærer denne strategien at de avdekkede svakhetene i den forutsatte soningsprogresjonen for forvaringsdømte vil bli rettet opp?
Knut Storberget: Jeg viser innledningsvis til St.prp. nr. 1 (2006-2007), hvor det fremgår at det i sikkerhetsstrategien særlig legges vekt på nye sikkerhetsutfordringer og gis føringer for tiltak både i fengslene og friomsorgskontorene. Et hardere kriminelt miljø får konsekvenser for sikkerheten og innholdet i straffegjennomføringen, særlig for innsatte som er tilknyttet organiserte kriminelle miljøer, herunder forvaringsdømte. Sikkerhetsstrategien inneholder en rekke virkemidler som er sentrale i kriminalomsorgens sikkerhetsarbeid i strategiperioden. Jeg fremhever særlig at sikkerhetsstrukturen og måten vi styrer sikkerheten på i kriminalomsorgen skal revideres, den interne sikkerhetsdokumentasjonen i fengslene skal vurderes og videreutvikles, og arbeidet med risikovurderinger (kartlegging) skal intensiveres i alle ledd. Andre virkemidler er styrking av sikkerhetskulturen i etaten og tilsattes kompetanse, økt satsing på forskning som er relevant for sikkerhetsarbeidet, styrking av det generelle samarbeidet med politiet og påtalemyndigheten, bedre informasjonshåndtering, m.m. Kriminalomsorgens sentrale forvaltning vil gjennomgå strategien årlig, og den vil ved behov bli revidert. Strategien skal følges opp av en handlingsplan. Høsten 2006 vil det bli nedsatt to arbeidsgrupper som blant annet skal arbeide med risikovurderinger og revisjon av kriminalomsorgens sikkerhetsstruktur og sikkerhetsstyring. Det er en spesiell utfordring å vurdere progresjon og hvilke vilkår som skal fastsettes for løslatelse av forvaringsdømte. Ikke minst gjelder dette når det er aktuelt å overføre den forvaringsdømte til institusjon eller kommunal omsorgsbolig. I strategien presiseres det at det må tilføres økt kompetanse i hele kriminalomsorgen for å kunne ivareta de faglige og sikkerhetsmessige utfordringer som denne gruppen innsatte representerer, og det skal utvikles et tettere samarbeid med helsevesenet, politi og påtalemyndighet. Forvaringsanstaltene har allerede gode verktøy for risikovurderinger som brukes i forbindelse med progresjons- og løslatelsesspørsmål. Strategien gir anvisning på at kriminalomsorgen skal ha mulighet til å fordele forvaringsdømte på flere fengsler når det anses nødvendig av sikkerhetsmessige årsaker. Samtidig skal alle enhetene klassifiseres i strategiperioden; noe som vil kunne bidra til bedre sikkerhet og bedre koordinering av plasseringen av de forvaringsdømte sett i lys av det viktige progresjonshensynet.Jeg kan forsikre representanten Aspaker om at jeg er svært opptatt av at de forvaringsdømte skal tilbys progresjon innen forsvarlige sikkerhetsmessige rammer, i tråd med lovgivers intensjoner. Sikkerhetsstrategien og den igangsatte evalueringen av særreaksjonene samt retningslinjene for gjennomføring av forvaring som nå er ute på høring, vil være meget nyttige i denne sammenhengen.