Skriftleg spørsmål fra Elisabeth Vik Aspaker (H) til landbruks- og matministeren

Dokument nr. 15:68 (2006-2007)
Innlevert: 18.10.2006
Sendt: 18.10.2006
Svart på: 25.10.2006 av landbruks- og matminister Terje Riis-Johansen

Elisabeth Vik Aspaker (H)

Spørsmål

Elisabeth Vik Aspaker (H): I Bardu har private aktører tatt initiativ til utvikling av villmarksturisme med utgangspunkt i et utfaset forsvarsanlegg, radarstasjonen Maisavarre. Prosjektet støttes av Troms reiseliv og Bardu kommune. Problemet nå er at Statskog opptrer både som forvalter og næringsaktør, og vil sette vilkår som truer lønnsomheten. Fra Forsvaret kreves en rask avklaring for eventuelt å kunne iverksette riving og opprydding på stedet.
Vil statsråden bidra til at Statskog legger til rette for at villmarksturismeprosjektet kan realiseres?

Grunngiving

Reiselivsnæringen er i positiv utvikling og kan skape viktige arbeidsplasser i distriktene om det offentlige, her staten representert ved Statskog, vil være en aktiv tilrettelegger for dette.
I Bardu kommune i Troms har virksomheten Villmarkstur bedt om å få drive et femårig prøveprosjekt med utgangspunkt i en nedlagt radarstasjon på fjellet Maisavarre i Indre Troms. Bardu kommune er positiv til prosjektet og har vedtatt midlertidig bruksendring for prosjektperioden, Skifte Eiendom som eier bygningene, har sagt seg villig til å utsette riving av stasjonen i inntil fem år for å gi aktørene en mulighet til å teste ut lønnsomheten og om produktet har livets rett. Troms Reiseliv har uttalt seg positivt til satsinga, og fylkemannen i Troms er positiv til prosjektet og ønsker å finne løsning. Utfordringen er Statskog Troms som ikke vil akseptere en prøveperiode på 5 år selv om Forsvaret garanterer for riving om prosjektet mislykkes. Statskogs krav om en evigvarende rivingsgaranti fra Skifte Eiendom for stasjonen, er ikke akseptable for Skifte, og ansees som et unødvendig krav fra dem som står bak prosjektet fordi det ikke vil være mulig å drive i fem år uten lønnsomhet i prosjektet.
Lokalt oppfattes Statskog dit hen at man blander sammen rollen som forvalter og næringsaktør og dermed vil sette bom for dette villmarksturismeprosjektet. Foruten kravet om evigvarende rivingsgaranti, har Statskog stilet vilkår som doblet festeavgift og uttrekk av sikringshytte fra stasjonen for at Statskog selv skal kunne drive med utleie, noe som oppleves som uforståelig og problematisk.

Terje Riis-Johansen (Sp)

Svar

Terje Riis-Johansen: Statskog SF er landets største grunneier, og forvalter om lag 70 000 km2, noe som utgjør mer enn 1/5 av Norges fastlandsareal. I henhold til vedtektene for Statskog SF skal foretaket forvalte, drive og utvikle statlige skog- og fjelleiendommer med tilhørende ressurser. Det skal legges vekt på å oppnå et tilfredsstillende økonomisk resultat, et aktivt naturvern og hensyn til friluftsinteresser. I henhold til Statskogs strategi er økt verdiskaping i tilknytning til eiendommene viktig, og det er et mål å styrke den lokale verdiskapingen i samarbeid med lokale aktører. Samtidig skal foretaket legge vekt på å styrke sin posisjon som tjenesteleverandør.
Statskog SF er organisert som et statsforetak og styres i samsvar med foretaksloven gjennom foretaksmøtet. Statskog SF har et styre som er ansvarlig for at Statskog SF innretter sin virksomhet etter de retningslinjer og mål som eier har satt for foretaket. Det er derfor ikke riktig av meg å gripe inn i enkeltsaker innenfor foretakets forretningsdrift.
Statskog satser stort på næringsutvikling i Troms og Nordland, og har nylig inngått partnerskapsavtale med både Nordland og Troms fylkeskommuner for å styrke arbeidet med næringsutvikling i kommuner hvor Statskog er stor grunneier. I perioden 2006-2008 vil Statskog bruke til sammen 6 mill. kr i de to fylkene, og ordningene skal administreres av fylkeskommunene i samråd med Statskog SF. Midlene skal gå til utviklingsprosjekter, bl.a. innenfor tilrettelegging for økt satsing på naturbasert reiseliv og næringsvirksomhet i og i tilknytning til fjell og verneområder.
I den aktuelle saken knyttet til etterbruk av Forsvarets radarstasjon i Bardu der Statskog er grunneier, har det framkommet at Statskog ikke vil akseptere at Forsvaret, representert ved Skifte eiendom, fraskriver seg ansvaret for opprydding etter avviklingen av radarstasjonen. I tillegg vil Statskog øke festavgiften for anlegget siden det er planlagt benyttet til kommersiell virksomhet. Etter økningen vil månedlig festeavgift bli på 2 500 kr pr. måned, for en eiendom som er bebygd med 380 m2. Etter mitt syn er ikke dette vilkår som burde true lønnsomheten i prosjektet, særlig med tanke på at et vellykket prosjekt kan utsette en kostbar riving og opprydding, eller gjøre den unødvendig.
Statskog har ikke motsatt seg et prøveprosjekt som skal teste lønnsomheten, men kun gjort det klart at det må foreligge full sikkerhet for opprydding i fremtiden. Det er imidlertid ikke noe i veien for at Forsvaret avtaler at en framtidig eier av anlegget bærer ansvaret på vegne av Forsvaret, men Statskog SF som grunneier må kunne forholde seg til Forsvaret dersom slik opprydding ikke finner sted.
Den omtalte sikringshytta ved Leina ligger i et område hvor det er strenge begrensninger på bruken ut fra hensynet til reindriften og naturverdier. Av den grunn ønsker Statskog å beholde hytta for å sikre kontroll med bruken og oppsyn av området. Statskog har opplyst at hytta senere kan leies ut til turoperatører etter en utleiemodell som tar hensyn til de spesielle behov som finnes i området.
Jeg kan ikke se at Statskogs holdning i denne saken representerer noen sammenblanding av rollen som forvalter og næringsaktør. Å akseptere at Forsvaret overdrar ansvaret for opprydding til mange millioner til private aktører vil være å ta en stor risiko, og er en vurdering som må ligge innenfor Statskogs forretningsmessige virksomhet.