Skriftleg spørsmål fra Torbjørn Hansen (H) til landbruks- og matministeren

Dokument nr. 15:77 (2006-2007)
Innlevert: 19.10.2006
Sendt: 20.10.2006
Svart på: 27.10.2006 av landbruks- og matminister Terje Riis-Johansen

Torbjørn Hansen (H)

Spørsmål

Torbjørn Hansen (H): Regjeringen vil begrense mulighetene for utenlandsk bearbeiding av norske råvarer gjennom at bare selskaper med betydelig produksjon i Norge kan benytte seg av ordningen.
Hvorfor mener Regjeringen at dette regelverket ikke faller inn under EØS-avtalen, og har Regjeringen vurdert hvilke handelspolitiske konsekvenser forslaget kan få på andre områder hvor Norge er eksponert mot EU-markedet?

Grunngiving

Aftenposten har i artikler 18. oktober og 19. oktober satt fokus på forslaget fra Landbruks- og matdepartementet i budsjettet om å kutte tollfritak for bedrifter som baserer seg på salg i Norge av norske landbruksvarer som er foredlet i utlandet.
Forslaget er innrettet slik at det ikke rammer landbrukssamvirkene eller andre aktører med stor innenlands produksjon i Norge. Utenlandske aktører, som for eksempel Tulip, som har basert seg på det norske regelverket, blir derimot kastet ut av markedet.
Ifølge Aftenposten har forslaget vekket sterke reaksjoner i EU og Orkla frykter at forslaget skal ramme norske interesser på andre områder.
Ekspedisjonssjef Leif Forsell uttaler til Aftenposten at EU og Norge er enige om at regelverket ikke er en del av EØS-avtalen.

Terje Riis-Johansen (Sp)

Svar

Terje Riis-Johansen: Gjeldende forskrift om tollnedsettelser for landbruksvarer som gjeninnføres etter bearbeiding i utlandet (utenlands bearbeiding), trådte i kraft 1. juli 2005. Forskriften er ikke en del av det generelle importvernet for landbruksvarer, men er en selvvalgt nasjonal ordning innrettet på å gi visse lettelser i forhold til dette.
Slik det bl.a. har framkommet i media har det i prosessen med å forberede det nye regelverket kommet innspill fra EU; både fra Europakommisjonen og Danmark.
Kommisjonen tok i juni opp med norske myndigheter spørsmålet om forslaget til nytt regelverk var i strid med EØS-avtalens artikler 11, 12 og 13, og videre om forslaget var i samsvar med WTO-regelverket.
Utenriksdepartementet vurderte henvendelsen fra Kommisjonen og fant ikke noe grunnlag for å hevde at ordningen var i strid med Norges internasjonale forpliktelser. Det ble i vurderingene lagt til grunn at den norske ordningen for utenlands bearbeiding er etablert på nasjonal basis. Ordningen representerer en mer liberal praksis enn det som er våre formelle forpliktelser i henhold til WTO-avtalen, EØS-avtalen og EFTA-frihandelsavtaler.
Norske myndigheter ba om ytterligere dokumentasjon for EUs henvendelse om legaliteten i forhold til internasjonale avtaler, og saken ble drøftet på møte i EØS-komiteen 7. juli, samt i møte mellom Kommisjonen og norske myndigheter 15. september. Kommisjonen har ikke kunnet påpeke at WTO-regelverket berøres, eller at det foreligger konkrete brudd på EØS-avtalens bestemmelser, men hevder at forslaget strider mot EØS-avtalens generelle målsetting om liberalisering av handel med landbruksvarer og forutsetning om at det ikke skal innføres nye restriksjoner på denne handelen.
Som bakgrunn for vurderingen av forholdet til EØS-avtalen, vil jeg peke på at også EU har et eget regelverk for utenlands bearbeiding. Ved endringer av EUs regelverk har verken Norge eller andre EØS-land vært konsultert av Kommisjonen.
Regjeringen legger altså til grunn at denne saken er et nasjonalt anliggende, og at EØS-avtalen ikke legger restriksjoner på partene. Etter vår vurdering vil det ikke være avtalerettslig grunnlag for eventuelle konkrete reaksjoner fra EUs side.
Avslutningsvis vil jeg minne om at landbrukspolitikken er utenfor EØS-avtalen, og at handel med landbruksvarer kun i beskjeden grad reguleres av EØS-avtalen. Etter artikkel 19 i EØS-avtalen skal liberalisering skje innenfor rammene av den nasjonale landbrukspolitikken, jf. EØS-målsettingen nevnt ovenfor. Jeg vil på landbruksområdet basere politikken på hva som defineres som våre nasjonale interesser slik de er nedfelt av Stortinget.