Skriftleg spørsmål fra Arne Sortevik (FrP) til samferdselsministeren

Dokument nr. 15:88 (2006-2007)
Innlevert: 20.10.2006
Sendt: 23.10.2006
Svart på: 03.11.2006 av samferdselsminister Liv Signe Navarsete

Arne Sortevik (FrP)

Spørsmål

Arne Sortevik (FrP): Regjeringen har lansert "prosjektfinansiering" som et alternativ til OPS, og i Soria Moria-erklæringen heter det at Regjeringen vil utrede prosjektfinansiering for sammenhengende utbygging og modernisering av nye vei- og jernbanestrekninger. I statsbudsjettet for 2007 sier Regjeringen at "intensjonen med prosjektfinansiering kan nås innenfor gjeldende budsjettprinsipper".
Kan statsråden forklare hvordan?

Grunngiving

Gjennom media uttalte samferdselsministeren ved slutten av 2005 at hun var positiv til dette, og at stortingsflertallet hadde gitt henne i oppdrag å lansere prosjektfinansiering av konkrete nye veger i statsbudsjettet for 2007.
I Stortingets debatt om samferdselsbudsjettet for 2006 ble det fra regjeringspartiet Arbeiderpartiet hevdet at prosjektfinansiering skal avløse OPS som finansieringsform. Det ble sagt at begge deler handler om å stille kapital til disposisjon, men at staten kan stille kapital til disposisjon på en billigere måte. Offentlig finansiering kan derfor gi en langt bedre økonomisk styring ved å gi lavere finanskostnader og lavere rente. "Dette vil vi nå utrede som et alternativ til OPS", ble det sagt fra regjeringspartiene.
I Gul bok St.prp. nr. 1 (2006-2007) er spørsmålet om prosjektfinansiering av samferdselsprosjekter særskilt omtalt på side 102-103. Finansdepartementet konkluderer med at "Regjeringen finner at investeringer i veg og jernbane fortsatt bør bevilges etter gjeldende budsjetteringsprinsipper, og at det således ikke etableres en ordning med lånefinansiering". Det heter videre at "Som nevnt ovenfor under omtalen av et mulig skille mellom drift og langsiktige investeringer i statens budsjettpolitikk kan lånefinansiering av investeringer vanskelig begrunnes ut fra økonomiske rasjonelle hensyn. Intensjonene med prosjektfinansiering, uttrykt som en metode for å sikre prosjektene en rasjonell utforming og fremdrift, kan nås innenfor gjeldende budsjettprinsipper".
Det ser derved ut som om Regjeringen selv skrinlegger sitt eget prosjekt i Soria Moria-erklæringen. Dette var åpenbart ment som et prosjekt som skulle sikre rasjonell utbygging og fremdrift av vei- og jernbaneprosjekter i Norge gjennom en endring i budsjettrutinene og finansieringsmetode som Regjeringen ved tiltredelse mente var helt nødvendig. Det mener Regjeringen like åpenbart ikke lenger.
Det er derfor behov for en nærmere forklaring på hvordan ønsker og mål med endring i budsjettering og finansiering vedrørende investering i vei og jernbane likevel kan sikres uten bruk av prosjektfinansiering og uten bruk av OPS.

Liv Signe Navarsete (Sp)

Svar

Liv Signe Navarsete: Regjeringens vurderinger i spørsmålet om prosjektfinansiering av samferdselsprosjekter er det redegjort for i Gul bok 2007, pkt. 9.3 Budsjettering av investeringer.
Som redegjort for i Gul bok 2007, pkt. 9.3, kan begrepet prosjektfinansiering romme flere finansieringsformer, inkl. ordinære bevilgninger over statsbudsjettet. Størst fokus har det kanskje vært mot en ev. ordning med statlig lånefinansiering av veg- og jernbaneprosjekter. Etter å ha gjennomført en vurdering har Regjeringen kommet til at midler til investeringer i veg- og baneprosjekter fortsatt bør bevilges etter gjeldende budsjetteringsprinsipper. Det foreslås således ikke innført statlig lånefinansiering av samferdselsprosjekter.
Representanten Sortevik viser i begrunnelsen for spørsmålet til at prosjektfinansiering (og da ment med statlige lån) er brakt inn i debatten som et alternativ til OPS-prosjekter. Jeg vil understreke at hovedmotivasjonen for valg av OPS-modeller ikke er finansieringen i seg selv (privat lånefinansiering) men selve måten å organisere utbyggingsprosjektet på, der OPS-selskapet får ansvar både for selve utbyggingen og etterfølgende drift og vedlikehold av prosjektet/strekningen i f.eks. 25 år. Hensikten med dette er å gi OPS-selskapet stimulanser til rask og rasjonell utbygging, der det samtidig blir tatt hensyn til behovet for etterfølgende drift og vedlikehold. Dersom finansieringskostnadene betraktes isolert, så er OPS-modeller mer kostbare for staten enn ordinære bevilgninger over statsbudsjettet. Begrunnelsen for valg av OPS i Norge må derfor være at summen av andre fordeler med slike løsninger overstiger høyere finanskostnader.
Stortinget har tidligere vedtatt at tre prøveprosjekter/-strekninger i vegsektoren skal gjennomføres med OPS. Som varslet i Samferdselsdepartementets St.prp. nr. 1 (2006-2007), pkt. 5.8, vil departementet nå gjennomføre en samlet vurdering av erfaringene med de tre OPS-prosjektene som er igangsatt i vegsektoren. Denne vurderingen vil danne grunnlag for å vurdere om og ev. hvordan slike ordninger kan benyttes i framtiden. Regjeringen har følgelig ikke konkludert når det gjelder ev. videre bruk av OPS.
Det er neppe uenighet om at spørsmålet om prosjektfinansiering (og da tenkt med statlige lån) først og fremst har kommet på den politiske agendaen som et verktøy for å få til rasjonell gjennomføring av veg- og jernbaneprosjekter, og ikke minst for å få fulgt opp Stortingets vedtak ved behandlingen av Nasjonal transportplan (NTP) 2006-2009 (2015). Dette har bl.a. sin bakgrunn i at regjeringen Bondevik II ikke i noen av årene 2002-2005 var i nærheten av å følge opp med bevilgninger samlet til Statens vegvesen (SVV) og Jernbaneverket (JBV) i samsvar med nivået lagt til grunn under Stortingets behandling av NTP.
Det har tidligere ikke vært prioritert nok midler til veg/SVV og jernbane/JBV til å følge opp NTP, ikke minst har det vært vanskelig å få prioritert nok midler til et forsvarlig vedlikehold. I tillegg har det vært satt i gang relativt mange nye og spredte investeringsprosjekter med små startbevilgninger. Dette har medført store bindinger i kommende budsjetter og problemer opp mot rasjonell anleggsframdrift når bevilgningene i påfølgende år ikke er økt i samsvar med bindingene.
Som redegjort for i Gul bok 2007, pkt. 9.3, er begrepet prosjektfinansiering ikke synonymt med et opplegg der nye veg- og jernbaneprosjekter finansieres med statlige lån. Det overordnede hensynet ved gjennomføringen av nye veg- og jernbaneprosjekter må være å sikre prosjektene rasjonell fremdrift, uavhengig av finansieringsmåte. God prosjektfinansiering og -gjennomføring sikres best gjennom et balansert forhold mellom bevilgningsnivået og omfanget av nye og igangsatte prosjekter. Regjeringen Stoltenberg II har som en flertallsregjering et godt utgangspunkt for å ivareta slike hensyn.
Gjennom budsjettforslaget for 2007 har Regjeringen styrket innsatsen på veg/SVV og jernbane/JBV med om lag 2,1 mrd. kr fra saldert budsjett 2006 og med om lag 2,5 mrd. kr fra Gul bok 2006 fremmet av regjeringen Bondevik II. Regjeringen har fulgt opp Stortingets NTP-vedtak for ett år/2007 for både SVVs budsjett og JBVs budsjett samlet. Det er første gang en regjering følger opp NTP-nivået for både veg og jernbane i et budsjettår. Samtidig har Regjeringen foreslått en helt nødvendig styrking av vedlikeholdet både for veg- og jernbanesektoren.
Regjeringen målsetting er fortsatt å følge opp Stortingets NTP-vedtak for 2006-2009 for både veg/SVV og jernbane/JBV i løpet av fireårsperioden i samsvar med Soria Moria-erklæringen. Med budsjettforslaget for 2007 har Regjeringen lagt et godt grunnlag for å få til dette.