Skriftleg spørsmål fra André Oktay Dahl (H) til justisministeren

Dokument nr. 15:97 (2006-2007)
Innlevert: 25.10.2006
Sendt: 25.10.2006
Svart på: 06.11.2006 av justisminister Knut Storberget

André Oktay Dahl (H)

Spørsmål

André Oktay Dahl (H): Vil statsråden ta initiativ til at Stortinget på egnet måte orienteres om ressurssituasjonen i Politiets sikkerhetstjeneste (PST)?

Grunngiving

Det har i en rekke media fremkommet opplysninger om at PST har gjennomført og for fremtiden risikerer betydelige kutt i bevilgningene til terrorbekjempelse. Det har også fremkommet opplysninger om at Norge kan være i ferd med å sakke sterkt akterut i forhold til land det er naturlig å sammenlikne oss med. Disse opplysningene kommer frem i en situasjon hvor Regjeringen har valgt å avslå anmodningen fra NATO om å bidra ytterligere til å bekjempe terrorisme i Afghanistan. PSTs budsjett er unntatt offentlighet, men opplysningene gitt i media foranlediger at Stortinget på egnet måte informeres om ressurssituasjonen i PST, innenfor rammen av det regelverket for offentlighet som finnes i dag.

Knut Storberget (A)

Svar

Knut Storberget: Bestemmelser om Politiets sikkerhetstjenestes organisering, oppgaver og forebyggende bruk av tvangsmidler er nedfelt i politiloven kapittel III A. Utfyllende bestemmelser om tjenestens oppgaver, virksomhet og organisasjon fremgår av instruks for Politiets sikkerhetstjeneste, fastsatt ved kongelig resolusjon 19. august 2005.
Supplert med opplysninger om trusselsituasjonen som foreligger og som angir hvilke arbeidsområder Politiets sikkerhetstjeneste særlig må ha sin oppmerksomhet rettet mot, danner dette grunnlaget for Justisdepartementets vurdering av Politiets sikkerhetstjenestes ressurser.
Stortinget blir gjennom proposisjoner og meldinger gitt informasjon om Politiets sikkerhetstjeneste, tjenestens oppgaver og prioriteringer, det generelle trusselbildet mv. Jeg viser i denne forbindelse blant annet til de årlige budsjettproposisjonene, samt, Ot.prp. nr. 60 (2004-2005) om lov om endringer i staffeprosessloven og politiloven (romavlytting og bruk av tvangsmidler for å forhindre alvorlig kriminalitet), St.meld. nr. 17 (2001-2002) om samfunnssikkerhet og Ot.prp. nr. 29 (2000-2001) om overvåkingstjenestens oppgaver mv. Det vises i tillegg til at Politiets sikkerhetstjeneste hvert år utarbeider en offentlig trusselvurdering, inneholdende en analyse av forventet utvikling innenfor tjenestens hovedansvarsområder.
Justisdepartementet har dessuten, basert på en vurdering av behovet, fremmet særskilte forslag for Stortinget om styrking av Politiets sikkerhetstjenestes budsjett. Det vises i denne sammenheng til St.prp. nr. 76 (2004-2005) om tilleggsbevilgninger i 2005 til Justisdepartementet, domstolene og politiet for å styrke beredskapsevnen, innsatsen mot terror og organisert kriminalitet, St.prp. nr. 54 (2001-2002) om tilleggsbevilgninger i 2002 knyttet til ressursbehovet innen det sivile beredskap og politiets (inkludert Politiets sikkerhetstjenestes) beredskap, samt St.prp. nr. 7 (2001-2002) om tilleggsbevilgning på statsbudsjettet for 2001 knyttet til beredskapsformål.
I NOU 1998:4, Politiets overvåkingstjeneste, uttaler det såkalte Danielsen-utvalget i sin drøftelse av behovet for større åpenhet om tjenestens virksomhet bl.a. følgende, jf. kap. 17, side 161:

"En rekke opplysninger om EOS-tjenestene må fortsatt beskyttes. I særdeleshet gjelder dette informasjon om kilder og metoder, grad av suksess (måloppnåelse) samt detaljer om og oversikter over ressursmessige, personellmessige, tekniske og kompetansemessige kapasiteter."

Dette er en praksis som har vært, og blir, fulgt av Politiets sikkerhetstjeneste og Justisdepartementet fordi en kompromittering på detaljnivå av slike opplysninger vil kunne bli helt ødeleggende for Politiets sikkerhetstjenestes arbeid med å forebygge de alvorlige kriminelle handlinger som ligger under tjenestens ansvarsområde. Det har derfor vært forståelse for at det har vært utvist betydelig tilbakeholdenhet med å gi slike opplysninger.
Jeg vil se nærmere på hvordan Stortinget kan holdes best mulig orientert om de spørsmål som representanten tar opp.
Dersom Stortinget ønsker at jeg skal gi en orientering om Politiets sikkerhetstjeneste innenfor de rammer jeg har omtalt, vil jeg selvsagt gjøre det.