Kari Kjønaas Kjos (FrP): Vil statsråden være behjelpelig med å løse en problemsstilling som er oppstått etter at trehjulssykkel for voksne har blitt definert som "hjelpemiddel til trening, stimulering og aktivisering for å opprettholde eller bedre funksjonsevnen", og som kun kan gis til barn og unge under 26 år?
Grunngiving
Jeg har blitt kontaktet av en mann (over 26 år) som er avhengig av trehjulssykkel for å kunne handle, hente ved og for å kunne forflytte seg fra A til B. Selv uttrykker han det slik: "Folk flest har bil, sykkelen er min bil."
Mannen har en skade på lillehjernen, noe som blant annet forstyrrer balansesystemet. Han kan derfor ikke gå. Ikke fordi det er noe feil med bena, men fordi han faller.
Denne mannen kan få både bil og rullestol, har han fått beskjed om.
Imidlertid ønsker han ikke rullestol, fordi som nevnt, bena virker. Bil tør han ikke kjøre, da han er usikker på om han er skikket til dette.
Som statsråden forstår, er det ikke her snakk om å nekte vedkommende et fremkomstmiddel, men heller muligheten til å velge det fremkomstmiddel som er mest ønsket og hensiktsmessig for bruker.
I dag er en slik sykkel etter trygdekontorets mening, "et hjelpemiddel til trening, stimulering og aktivisering" og ikke et fremkomstmiddel. Siden en slik sykkel kun gis med ovennevnte begrunnelse, måtte han ha vært under 26 år, for å få ny sykkel. Han er i dag mer enn 26 år gammel og sykkelen han har i dag, er totalt utslitt.
Jeg vil be statsråden om å se på dette regelverket og redegjøre for muligheten for at trehjulssykkel for voksne funksjonshemmede kan gis isteden for rullestol, der dette er en bedre løsning for den det gjelder.