Svar
Sylvia Brustad: Det generelle kravet i forskriften om næringsmiddelhygiene er at næringsmidler etter sin art skal være friske, ikke bedervet og fri for smittestoffer og annen forurensing som kan innebære helsefare for forbrukerne. Dette skal oppnås ved å etterleve kravene som forskriften fastsetter, til lokaler og utstyr, samt til driftsmessige forhold som renhold, avfallshåndtering, vannforsyning, personalhygiene, kjøling, oppbevaring og innpakking. Disse kravene gjelder likt, uavhengig av om maten serveres til gjester eller deles ut.
Jeg antar at de 1,5 tonn fersk mat som det refereres til i saken om Oslo Kongressenter (Folkets Hus), er mat som i utgangspunktet var tenkt servert til gjestene ved senteret. Om ferdig tilberedt mat kan serveres til andre enn opprinnelig bestemt, for eksempel om den kan gis bort til frivillige organisasjoner som Blå Kors som driver matutdeling, avhenger av om maten er håndtert i samsvar med regelverket og er helsemessig trygg. Dette vil også gjelde på samme måte om varene skal brukes videre i egen virksomhet.
Den hygieniske kvaliteten til den maten det her er snakk om, er avhengig av hva slags matvarer det konkret gjelder, hvilken temperatur de har vært oppbevart ved, hvor lenge og hvordan de har vært satt fram til servering og hvordan de eventuelt er håndtert og lagret etter servering. Når det gjelder lett bedervelige matvarer, må det legges opp til rutiner som sikrer at den hygieniske kvaliteten opprettholdes inntil maten skal inntas. Det gjelder uansett om maten serveres til gjestene eller eventuelt leveres ut til andre. Dersom kongressenteret ønsker å følge det siste alternativet, vil dette kreve rutiner for håndtering og oppbevaring.
Det er den enkelte virksomheten som selv er ansvarlig for å foreta vurderingene av om matvarene er håndtert i samsvar med regelverket, slik at de kan benyttes i etterkant. Det er ingen bestemmelser, verken i matloven eller i forskrifter gitt med hjemmel i den, som påbyr at fersk mat skal kastes. Matloven eller forskriftene tar heller ikke stilling til hvem maten skal omsettes eller utleveres til, kun til at den skal være håndtert i samsvar med regelverket og være helsemessig trygg. De fleste virksomhetene som driver med produksjon av mat, skal ha internkontroll for å oppfylle næringsmiddellovgivningen.
Ut fra det jeg har forklart ovenfor, kan jeg ikke se at denne saken medfører behov for å endre regelverket. For ordens skyld gjør jeg oppmerksom på at det norske regelverket om næringsmiddelhygiene sannsynligvis vil bli endret om ikke lenge. Dette følger av at EUs nye, reviderte regelverk om næringsmiddelhygiene, den såkalte hygienepakken, forventes å bli tatt inn i EØS-avtalen om ikke lenge.
Jeg vil be Mattilsynet anmode sitt distriktskontor i Oslo, som har tilsynsansvaret her, om å kontakte Oslo Kongressenter for å veilede og oppklare eventuelle misforståelser.