Grunngiving

NN (norsk statsborger) ble i fjor rammet av hjerneblødning og er blitt diagnostisert som en person som trenger heldøgnlig omsorg frem til 2009 (jf. UDIs uttalelser) eller midlertidig ufør fram til 2009. Hennes helsesituasjon er bedret fra i fjor, men ennå gjenstår det tid og pleie.
Hun er blitt passet og stelt av sin søster (norsk statsborger) og sin mor som er russisk statsborger og som har midlertidig oppholdstillatelse i Norge.
Moren har søkt om forlenget oppholdstillatelse for å passe sin datter, men har fått avslag. Hun har klaget på avgjørelsen, men fikk ikke medhold i sin klage og må forlate Norge innen 5. desember d.å.
Moren ser ikke på sin situasjon som en familiegjenforeningssak, men har et sterkt ønske om å bli gitt en mulighet til å kunne passe sin datter til hun er frisk nok til å klare seg selv. Etter den tid ønsker hun å returnere til Murmansk hvor hennes mann bor.

1. Hvis NN, som har et behov for heldøgns omsorg, måtte flytte inn på en kommunal institusjon med de utgifter som dette medfører for kommune og stat, vil dette innlysende bli en merkostnad for det norske samfunnet.
2. Dette er imot familiens ønske hvor moren spesielt har et inderlig ønske om å kunne få lov til å oppholde seg i Norge for å pleie sin egen datter.
3. Står vedtaket til UDI ved lag, så er dette hjerterått overfor en befolkning som bor og lever i et område hvor godt naboskap og forståelse med hverandres befolkning alltid er tillagt stor betydning.
4. Det må kunne finnes en løsning på dette, slik at NN kan bli pleiet og passet av sin egen mor.