Skriftleg spørsmål fra Børge Brende (H) til forsvarsministeren

Dokument nr. 15:328 (2006-2007)
Innlevert: 08.12.2006
Sendt: 11.12.2006
Svart på: 29.12.2006 av forsvarsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen

Børge Brende (H)

Spørsmål

Børge Brende (H): Det viser seg at Forsvaret i begrenset grad benytter Andøya rakettskytefelt for uttesting av sine raketter. I stedet foretrekkes utskytingsbaser på Kontinentet og USA. Det fremholdes lokalt at Andøya rakettskytefelt er rimeligere og bedre. I tillegg byr den på norske forhold.
Vil statsråden se til at en tar en gjennomgang av en praksis som angivelig innebærer høyere kostnader, og at det sikres at Andøya-anlegget blir foretrukket for fremtiden, forutsatt at det er en god faglig løsning?

Anne-Grete Strøm-Erichsen (A)

Svar

Anne-Grete Strøm-Erichsen: Andøya rakettskytefelt har vært brukt til forsvarsrelatert virksomhet over mange år med tre hovedgrupper av formål:

- Norsk forsvarsindustri og Forsvarets forskningsinstitutt har testet ut systemer under utvikling. Dette har omfattet f.eks. Penguin-missilene, Nytt Sjømålsmissil (NSM) og våpendeler som rakettmotorer.
- Forsvaret som kunde har brukt feltet til utprøving av systemer som vurderes anskaffet. Dette har omfattet så vel norskutviklede som utenlandske systemer. Et eksempel på det siste er det avanserte amerikanske AMRAAM-missilet, som brukes både på F-16 kampfly og i luftvernsystemet NASAMS II.
- Endelig brukes skytefeltet til øving med og funksjonsprøving av systemer etter at de er innført i Forsvaret. Fra medio 2005 har Forsvaret tatt i bruk feltet til trening for NASAMS I-systemet og testskyting av NASAMS II. Norske F-16 fly benyttet også skytefeltet under prøver med det nye kortholdsmissilet IRIS-T. Disse skytingene har vært meget vellykket.

Andøya rakettskytefelt er i dag det eneste landbaserte skytefeltet i Norge hvor Forsvaret kan skyte missiler fra bakken mot luftmål. Feltets størrelse gjør det også velegnet for taktisk utvikling og testing av store scenarier med luftvern og skarpskyting med raketter avfyrt fra fly eller fartøy. Som helhet anses feltet som meget godt egnet, ikke minst fordi virksomheten i liten grad forstyrrer andre. I dag testskytes det med kortholds luft-til-luft-raketter i feltet. I fremtiden vil det kunne være aktuelt å nytte det store tilgjengelige luftrommet til å teste og evaluere våpensystemer med lengre rekkevidde.
Forsvarets kjøp av tjenester ved Andøya og andre rakettskytefelt besluttes etter vurdering av faglige hensyn opp mot totalkostnad. Operative, tekniske, klimatiske eller prismessige årsaker kan fra tid til annen føre til at Forsvaret må eller ønsker å gjennomføre skytinger andre steder.
Andøya rakettskytefelt er velegnet for testing, evaluering og øving med så vel dagens som morgendagens våpensystemer. Regjeringen ser det som ønskelig at rakettskytefeltet beholder og utvikler sin kompetanse, og forblir en kompetent leverandør både til Forsvaret og til andre sivile og militære kunder. Det foreligger allerede avtale om videre trening og testing av NASAMS I og II i 2007. For å bidra til videre utvikling har jeg også initiert at Forsvaret arbeider for å inngå en intensjonsavtale med Andøya rakettskytefelt om videre bruk.