Skriftleg spørsmål fra Gunnar Gundersen (H) til kunnskapsministeren

Dokument nr. 15:331 (2006-2007)
Innlevert: 11.12.2006
Sendt: 11.12.2006
Rette vedkommende: Finansministeren
Svart på: 20.12.2006 av finansminister Kristin Halvorsen

Gunnar Gundersen (H)

Spørsmål

Gunnar Gundersen (H): Kunnskapsministeren refererer til at Senter for statlig økonomistyring gir uttrykk for en betydelig risiko for juks med SkatteFUNN-ordningen. Høyre ønsker å få dokumentasjon for disse påstandene framlagt, ikke minst fordi Regjeringen har vurdert denne informasjonen så alvorlig at den innfører en innstramming før evalueringen er avsluttet.
Mener også kunnskapsministeren at innstrammingene er innrettet på en slik måte at de effektivt møter faren for juks eller begrenser man bare ordningen generelt?

Grunngiving

Enhver rettighetsbasert ordning kan bli misbrukt. Denne ulempen må veies opp imot hvor effektivt ordningen treffer den målgruppen den er innrettet mot og i hvilken grad den bidrar til å stimulere utviklingen i den retning myndighetene ønsker. Det har vært en allmenn oppfatning at SkatteFUNN-ordningen har vært en stor suksess overfor små og mellomstore bedrifter over det ganske land. SkatteFUNN-ordningen er inne i en omfattende evalueringsprosess. Regjeringen venter ikke med endringer til konklusjonene fra evalueringen kommer, men foretar endringer i ordningen ut fra en enkelt vurdering fra en annen institusjon enn den som er satt til å evaluere ordningen. Det må sies å være svært overraskende, og det er trolig første gang det har skjedd.
De påstandene som framkommer fra Statens senter for økonomistyring indikerer at norske revisorer ikke gjør jobben sin som kontrollør av ordningen. Det er en drøy påstand og det vil være interessant å se dokumentasjonen, fordi revisorer også kontrollerer andre ordninger.
Det vil også være interessant å se om det er sammenheng mellom det misbruk som påstås og de tiltak som settes i verk. Det svaret som kunnskapsministeren gir til Høyres stortingsgruppe, datert 28. november, antyder klart at det er faren for å overdrive tidsforbruket i prosjektene man vil til livs med innstrammingen. Kunnskapsministeren må da kunne påpeke effekten av tiltaket opp mot det mulige misbruket som skal stoppes.
Dersom problemet er at "alle vet" at det er enkelt å fradragsføre et for høyt antall timer" og Regjeringen ønsker å gjøre noe med det, synes det umiddelbart ikke som særlig effektivt å rette fokus på timepris i prosjektene. Det er derfor interessant å få kunnskapsministerens utdyping av hvorfor denne løsningen er valgt.

Kristin Halvorsen (SV)

Svar

Kristin Halvorsen: Spørsmålet er opprinnelig stilt kunnskapsministeren, men siden spørsmålet er knyttet til endringer i en forskrift som hører under Finansdepartementets ansvarsområde besvares spørsmålet av finansministeren. En evaluering av økonomistyringen og administreringen av SkatteFUNN ble varslet av regjeringen Bondevik II i St.prp. nr. 1 (2005-2006) Skatte-, avgifts- og tollvedtak. Senter for statlig økonomistyring (SSØ) har foretatt en slik evaluering på oppdrag fra Finansdepartementet. I mandatet for evalueringen inngikk å vurdere om forvaltningen av ordningen er organisert på en hensiktsmessig og effektiv måte, samt å vurdere om det føres tilfredsstillende kontroll med at skatteutgiftene er i samsvar med kriteriene i lov og forskrift. SSØs evaluering omfattet ikke spørsmål om måloppnåelse, tilfredshet eller virkninger for brukerne, da dette omfattes av en annen evaluering som utføres av Statistisk sentralbyrå (SSB). SSBs evaluering vil være ferdig først mot slutten av 2007. SSØ anbefalte i sin rapport å styrke økonomistyringen av SkatteFUNN-ordningen. Finansdepartementet har funnet grunnlag for å følge opp dette. Jeg viser i denne sammenheng til at skatteutgiften (tapte skatteinntekter) gjennom FoU-fradrag, før tiltak som blir iverksatt fra 2007, utgjør om lag 1,3 mrd. kr årlig. Den 13. desember d.å. fastsatte departementet endring i skattelovforskriften som beskrevet i St.prp. nr. 1 (2006-2007) avsnitt 2.3.10 i tilknytning til beregningen av personal- og indirekte kostnader. I tillegg kan det også bl.a. være aktuelt med presiseringer av fortolkningene i Lignings-ABC og av Forskningsrådets regler i forbindelse med prosjektgodkjenning og rapportering. Dette vil det arbeides med å se nærmere på. Videre vil det bli vurdert ytterligere forskriftsendringer på bakgrunn av forslagene fra SSØ. Det tas sikte på at eventuelle slike endringer vil kunne tre i kraft 1. januar 2008 etter en høringsrunde. Når det gjelder den nærmere begrunnelsen for innføringen av et tak ved beregning av personal- og indirekte kostnader, har det sammenheng med at kostnader i SkatteFUNN-prosjekter fastsettes etter Forskningsrådets regler for beregning av kostnadene i brukerstyrte prosjekter. Disse reglene er utviklet for bruk innenfor rammestyrte tilskuddsordninger. Kostnadsberegningen er da ikke mer enn et saksgrunnlag for behandling i Forskningsrådet av søknader og for dokumentasjon av utført forskning. I SkatteFUNN har imidlertid reglene for brukerstyrte prosjekter fått langt større betydning, fordi støttebeløpet blir beregnet direkte ut fra disse reglene. Etter reglene for brukerstyrte prosjekter blir personal- og indirekte kostnader beregnet med en sjablontimesats på 1,6 promille av "nominell årslønn". Forskriftsendringen som medfører at fradragsgrunnlaget for personal- og indirekte kostnader begrenses til maksimalt 500 kr pr. time, gir sammen med en øvre grense for godkjent arbeidsinnsats på 1 850 timer, et maksimalt fradragsgrunnlag for eget FoU-personell på 925 000 kr årlig. Disse begrensningene må vurderes på bakgrunn av at foretakene etter de tidligere reglene kunne legge inn et fradragsgrunnlag på om lag tre ganger faktisk lønn, dvs. med et påslag på om lag 200 pst. for sosiale og indirekte kostnader. Det synes lite realistisk at særlig små og mellomstore foretak, som er hovedbrukerne av SkatteFUNN, normalt vil ha så store indirekte kostnader knyttet til eget FoU-personell. For de aller fleste foretakene som berøres, innebærer et fradragsgrunnlag på inntil 925 000 kr pr. person et noe mindre påslag for sosiale og indirekte kostnader, mens det fortsatt vil være dekning for betydelig mer enn faktiske lønnskostnader. Varer og tjenester som inngår i fradragsgrunnlaget etter faktiske kostnader, berøres ikke av endringene. Når det gjelder revisors kontroll med antall timer knyttet til et FoU-prosjekt, uttaler SSØ blant annet i sin rapport at: Revisor vil i stor grad i praksis basere sin vurdering på om utformingen av systemet for registrering av timer som kreves av SkatteFUNN-prosjekter virker tilfredsstillende. Hvis bedrifter, innenfor rimelighetens grenser, bevisst ønsker å blåse opp fradragsgrunnlaget, har revisor i praksis begrenset mulighet til å avdekke dette. I noen tilfeller kan det forekomme at oppgitt timebruk virker helt urimelig, for eksempel sammenholdt med andre løpende prosjekter i virksomheten og et rimelig antall timer til rådighet. Likeledes kan revisor gjennom kjennskap til bedriften, blant annet gjennom revisjon av årsregnskap, ha en viss mulighet til å avdekke åpenbare urimeligheter. Vår vurdering er imidlertid at revisors mulighet til objektivt å kontrollere timelister for egenutført FoU innen SkatteFUNN generelt sett er liten.
Uttalelsen fra SSØ innebærer ingen kritikk av eller mistillit til revisorene, men indikerer at det er objektivt vanskelig å kontrollere de gitte opplysningene. Vanskeligheter knyttet til kontroll av timene er også bakgrunnen for retningslinjene gitt av Skattedirektoratet om føring av timelister. Begrensningen i antall timer pr. person for beregning av personal- og indirekte kostnader kan sees i sammenheng med problemene knyttet til etterprøving av opplysninger gitt av skattyter. Tilsvarende vil det være vanskelig å etterprøve timesatsen ut fra bl.a. hvor mange timer ulike ansatte med forskjellig lønn faktisk har utført på prosjektet, at ikke biinntekter, overtidsgodtgjørelse mv. er urettmessig tillagt "nominell inntekt", at timesatsen for deltidsansatte er beregnet ut fra den faktiske stillingsbrøken, samt at innleid personell ikke føres under sjablonregelen. Jeg mener på denne bakgrunn at de tiltakene som nå er vedtatt med virkning fra 1. januar 2007, vil bedre økonomistyring med skattefradrag for FoU-kostnader, herunder vil personell- og indirekte kostnader beregnes på et mer realistisk og kontrollerbart grunnlag. Endringene i skattelovforskriften vil samtidig innebære en generell innstramming av ordningen. Stortinget har vært orientert om denne innstrammingen gjennom de provenyanslagene som fremkommer i St.prp. nr. 1 (2006-2007) avsnitt 2.3.10, hvor det er anslått at provenyøkningen av tiltakene på usikkert grunnlag vil være om lag 150 mill. kr påløpt i 2007.