Grunngiving

Under ordningen for ressurskrevende brukere får kommunen refundert 70 pst. av sine lønnsutgifter over et konkret beløp, som i 2007 er satt til 770 000 kr. Kommunene rapporterer sine utgifter årlig, og får refundert etterskuddsvis. På bakgrunn av anordningsprinsippet som benyttes i føringen av kommunenes regnskap vil det derfor oppstå ett års tidsdifferanse mellom når utgiftene påløper og utgiftsføres og når refusjonsinntektene påløper og inntektsføres (jf. kommuneloven § 48 nr. 2 annet punktum og forskrift 15. desember 2000 nr. 1424 om årsregnskap og årsberetning for kommuner og fylkeskommuner § 7 tredje ledd, første punktum).
For kommuner med svak driftsøkonomi som opplever en økning i antall ressurskrevende brukere vil dette føre til at netto driftsresultat svekkes, slik at de blir tvunget til å gjennomføre krevende innstrammingstiltak. Dette kan oppleves som urimelig all den tid kommunen vet at de regnskapsførte utgiftene samtidig utløser en rett til refusjon fra staten, som vil bli godskrevet neste års regnskap. I et slikt tilfelle hvor det er en rettighetsbestemt sammenheng mellom utgifter og inntekter kan det argumenteres for at disse burde kunne føres i kommuneregnskapet i samme år, slik at variasjonene i netto driftsresultat som følge av endringer i antall ressurskrevende brukere ble jevnet noe ut. Andre alternativer for å oppnå større utjevning kunne være å innføre a konto utbetaling av refusjonsbeløp gjennom året eller hyppigere innrapportering av lønnsutgifter.
Det er varslet en gjennomgang av hele finansieringsordningen for ressurskrevende brukere. Denne vil ta for seg ansvarsfordelingen mellom stat og kommune når det gjelder utgiftene, dvs. taket for kommunenes egenandel og refusjonssatsen for lønnsutgifter over taket. Uavhengig av dette burde det være mulig å se på tilpasninger av krav til kommunenes regnskapsføring av utgifter og inntekter i ordningen.