Skriftleg spørsmål fra Gjermund Hagesæter (FrP) til finansministeren

Dokument nr. 15:375 (2006-2007)
Innlevert: 19.12.2006
Sendt: 19.12.2006
Svart på: 22.12.2006 av finansminister Kristin Halvorsen

Gjermund Hagesæter (FrP)

Spørsmål

Gjermund Hagesæter (FrP): Skattebegrensningsregelen skal sikre at pensjonister med lav inntekt ikke skattes så hardt at de ikke klarer seg økonomisk. Regelen gjelder også for trygdede.
Føler finansministeren seg trygg på at de med lave inntekter som kvalifiserer til skattebegrensning virkelig blir lignet etter skattebegrensningsregelen, og hvis ikke, hvilke tiltak vil i så fall finansministeren iverksette for å gjøre folk oppmerksom på mulighetene til skattebegrensning?

Grunngiving

Min bekymring er at det kan være mange uføre som kvalifiserer til skattebegrensning etter skatteloven § 17-1 med følgende, men som ikke blir innrømmet denne rettigheten. Dette kan være fordi de ikke er klar over regelen, eller fordi de ikke har pårørende som kan hjelpe dem, eller som er klar over denne rettigheten.
Jeg ønsker også belyst i hvilken grad den enkelte ligningsfunksjonær har et ansvar for at den enkelte skatteyter de behandler betaler korrekt skatt, det vil si verken for lite eller for mye skatt. Med dagens it-systemer burde det være enkelt å avdekke skatteyterne som har så lav alminnelig inntekt at de kvalifiserer for skattebegrensning, og markere disse for spesifikk behandling for å sørge for korrekt beskatning.
Det første året skattebegrensning er aktuelt kunne de få tilsendt et skriv som gjør dem oppmerksom på rettigheten sammen med ligningsutkastet, og i de påfølgende år burde nødvendige opplysninger kunne påføres ligningsutkastet før det blir sendt ut til den enkelte.
Eksempelvis må kanskje en person som skulle vært innrømmet skattebegrensning betale 10 000 til 15 000 kr i skatt på forskudd som vedkommende har krav på å få tilbake. Uten empirisk dokumentasjon vil man kunne anta at mange av disse er nødt til å oppsøke sosialkontoret for å få hjelp til livsopphold, fordi den beskjedne disponible inntekten de sitter igjen med etter skattetrekket ikke er tilstrekkelig. Dersom skattebegrensning innrømmes på forskuddsstadiet for de som har krav på dette, ville en slik situasjon vært unngått.
De som blir rammet av en slik feilaktige behandling er de som i utgangspunktet har aller minst fra før. Ikke alle disse har mulighet til å sette seg inn i et komplekst regelverk for beskatning, eller har pårørende som har ressurser til å hjelpe dem. Derfor er det viktig å bidra til best mulig opplysning om hvordan reglene gjelder.

Kristin Halvorsen (SV)

Svar

Kristin Halvorsen: Skattebegrensning ved lav alminnelig inntekt for pensjonister og trygdede gis etter skatteloven § 17-1. Skattedirektoratet mottar lister fra NAV over skattytere som mottar alderspensjon og uførepensjon. Når vilkårene for skattebegrensning etter § 17-1 er oppfylt, gis derfor skattebegrensning automatisk ved ligningen. En uførepensjonist som har så lav alminnelig inntekt at vedkommende har krav på skattebegrensning, trenger følgelig ikke å fremsette noe krav om dette. Skattebegrensningen fremgår av rettledningen til selvangivelsen og av den foreløpige skatteberegningen som sendes ut sammen med selvangivelsen.
For alle skattytere fra fylte 70 år tas skattebegrensning automatisk i betraktning allerede ved utskriving av skattekortet.
Skattytere under 70 år bør vanligvis kreve endring av skattekortet i forbindelse med at pensjon tilstås. Slik endring er ønskelig ikke bare på grunn av skattebegrensningsregelen, men også fordi pensjonsytelsen har betydning for retten til særfradrag for alder eller uførhet, trygdeavgiftens størrelse og beregningen av minstefradrag. I forbindelse med utsendelsen av skattekortet i desember oppfordres derfor skattyter til å kreve nytt skattekort ved eventuelle endringer i inntekt eller formue.
Når skattekortet er endret, blir de nye opplysningene om skattebegrensning automatisk videreført og lagt til grunn også ved senere fastsetting av forskuddstrekk. Har skattyter fått skattebegrensning etter § 17-1 ved siste kjente ligning, blir dermed skattebegrensning automatisk lagt til grunn når nytt skattekort skrives ut.
Andre skattytere enn pensjonister kan få skattebegrensning etter skatteloven § 17-4. Hvorvidt skattebegrensning gis etter denne bestemmelsen, avhenger av en skjønnsmessig vurdering hvor mange forhold spiller inn. Etter denne vurderingen må skattyters alminnelige inntekt før særfradrag være så lav at den sammen med andre fordeler ikke er tilstrekkelig til et nøkternt underhold for ham selv og de personer han har plikt til å forsørge. Skattebegrensning innrømmes bare når skattyters økonomiske stilling etter en totalvurdering er slik at det foreligger et påtakelig behov for skattebegrensning. Normalt skal det ikke gis skattebegrensning når skattyters inntekt og formue er fastsatt ved skjønn, når skattyter har rett til lån fra Statens lånekasse for utdanning for en større del av året, når inntektsnedgangen er forbigående eller når den lave inntekten skyldes deltidsarbeid, kortvarig opphold i riket o.l. Ved beregningen skal det også tas hensyn til formue og inntekt hos ektefellen og andre husstandsmedlemmer.
Siden skattebegrensning etter skatteloven § 17-4 avhenger av en slik totalvurdering av skattyters skatteevne, kan den ikke gis automatisk ved ligningen. Skattyter må selv søke om skattebegrensning i forbindelse med selvangivelsen. Orientering om ordningen er gitt i skatteetatens "Rettledning til selvangivelsen" og i "Rettledning til postene i selvangivelsen".
De forhold som totalvurderingen etter § 17-4 bygger på kan endre seg betydelig fra år til år. Eksempelvis kan det ha stor betydning for denne vurderingen om husstandsmedlemmer flytter inn eller ut. Den skjønnsmessige vurderingen av om vilkårene for skattebegrensning etter § 17-4 er til stede, kan først foretas ved ligningsbehandlingen for det enkelte år, når alle de relevante faktorene er kjent. Dersom skattekortet skulle ta hensyn til en antatt fremtidig skattebegrensning, ville en uventet restskatt lett bli resultatet når det ved ligningen ble klart at vilkårene for skattebegrensning likevel ikke var til stede.
Det er altså flere ulike grupper som skal nyte godt av skattebegrensning, alt fra alderspensjonister som skal ha skattebegrensning hvert år, til personer som midlertidig har lav skatteevne og som etter behovsprøving får skattebegrensning for ett enkelt år. Dette medfører at det ikke er mulig å operere med samme grad av automatikk i den skattemessige behandlingen av disse gruppene. For pensjonister er det hensiktsmessig at skattebegrensningen legges inn i forskuddsberegningen, mens dette ikke kan være ordningen for skattytere som er i en midlertidig vanskelig økonomisk situasjon.
Etter min vurdering informerer imidlertid skatteetaten på en god måte om de ulike formene for skattebegrensning og om hva den enkelte skattyter eventuelt selv må gjøre for å oppnå dette. Jeg ser ikke behov for å iverksette ytterligere tiltak.