Grunngiving

Min bekymring er at det kan være mange uføre som kvalifiserer til skattebegrensning etter skatteloven § 17-1 med følgende, men som ikke blir innrømmet denne rettigheten. Dette kan være fordi de ikke er klar over regelen, eller fordi de ikke har pårørende som kan hjelpe dem, eller som er klar over denne rettigheten.
Jeg ønsker også belyst i hvilken grad den enkelte ligningsfunksjonær har et ansvar for at den enkelte skatteyter de behandler betaler korrekt skatt, det vil si verken for lite eller for mye skatt. Med dagens it-systemer burde det være enkelt å avdekke skatteyterne som har så lav alminnelig inntekt at de kvalifiserer for skattebegrensning, og markere disse for spesifikk behandling for å sørge for korrekt beskatning.
Det første året skattebegrensning er aktuelt kunne de få tilsendt et skriv som gjør dem oppmerksom på rettigheten sammen med ligningsutkastet, og i de påfølgende år burde nødvendige opplysninger kunne påføres ligningsutkastet før det blir sendt ut til den enkelte.
Eksempelvis må kanskje en person som skulle vært innrømmet skattebegrensning betale 10 000 til 15 000 kr i skatt på forskudd som vedkommende har krav på å få tilbake. Uten empirisk dokumentasjon vil man kunne anta at mange av disse er nødt til å oppsøke sosialkontoret for å få hjelp til livsopphold, fordi den beskjedne disponible inntekten de sitter igjen med etter skattetrekket ikke er tilstrekkelig. Dersom skattebegrensning innrømmes på forskuddsstadiet for de som har krav på dette, ville en slik situasjon vært unngått.
De som blir rammet av en slik feilaktige behandling er de som i utgangspunktet har aller minst fra før. Ikke alle disse har mulighet til å sette seg inn i et komplekst regelverk for beskatning, eller har pårørende som har ressurser til å hjelpe dem. Derfor er det viktig å bidra til best mulig opplysning om hvordan reglene gjelder.