Grunngiving

Etablering av ulik infrastruktur i veggrunn kan gi fordeler for samfunnet. I byer og tettsteder finnes det ofte ikke alternativer på grunn av begrenset plass. Ved å legge større overføringslinjer som kabler, vil man redusere inngrepene i naturen dersom anleggene legges langs vegene. I grisgrendte strøk oppleves fordelene ved samordning av infrastruktur som redusert bruk av areal Samordning av infrastruktur kan være samfunnseffektivt. I lys av disse fordelene er det nyttig med løsninger som alle involverte parter kan leve med.
Skal dette gjennomføres effektivt, krever det samordning mellom de ulike aktørene som har interesser knyttet til bruken av veggrunnen. Dersom vegmyndighetene har behov for å endre egne anlegg, berører dette ofte øvrige aktører. Hvis en god samordning ikke skjer, kan det bli problematisk å opprettholde sikre leveranser, som for eksempel energi- eller strømforsyningen, i tillegg til at kostnadene i mange tilfeller er svært høye. Dette er kostnader som ofte vil måtte dekkes av den enkelte husstand som får leveranser som fjernvarme, bredbånd og strøm fra kablene i veggrunnen. Det bør være rimelig at ledninger i grunn i størst mulig grad får samme beskyttelse som kommunens egen infrastruktur.
Fjernvarme er i en særstilling fordi det ofte dreier seg om ny, kostnadskrevende etablering med høy risiko.
Urimelige krav fra vegmyndigheten med hensyn på lav forutsigbarhet og høy pris kan ikke videreføres til kundene på grunn av prisregulering, og kan derfor stoppe fjernvarmeprosjekt. En ubalansert forskrift vil derfor kunne føre til at fjernvarme velges bort.
Samferdselsdepartementet jobber med en forskrift om hvilke rettigheter og plikter som skal gjelde ved legging av infrastruktur i og langs veier.