Torbjørn Hansen (H): Regjeringen varslet 22. desember 2006 at det nylig vedtatte regelverket for utenlands bearbeiding likevel ikke blir iverksatt fra 1. januar 2007. Begrunnelsen var at det er kommet mange innspill i saken. Forslaget innebærer økt, ensidig beskyttelse for en utvalgt del av industriproduksjonen av landbruksvarer. Forslaget kan medføre at viktige norske handelspolitiske interesser blir svekket både for fisk og annen industriproduksjon.
Når vil Regjeringen avklare den usikkerheten forslaget har skapt?
Grunngiving
Ordningen med utenlands bearbeiding var en ordning der man kunne ta ut norsk råvare, tilsette andre råvarer, bearbeide, og ta ferdigvaren inn med 8 pst. toll på tilsatte varer, bearbeidingsverdi og frakt. I visse tilfelle ga dette en unødvendig høy tollsats, mens den i andre tilfelle kunne medføre utilsiktet konkurransevridning til ugunst for bedrifter som benyttet norske råvarer i produksjon i Norge, og til ugunst for norsk landbruk. Ordningen ble derfor endret og strammet inn fra og med 1. juli 2005. Næringslivet har tilpasset seg dette både fra norsk og utenlandsk side. Regjeringen foreslo så i budsjettet for 2007 en ny, og dramatisk innstramming i regelverket gjeldende fra 1. juli 2005. Viktigste begrensning er at bare 5 pst. av en bedrifts produksjon innenfor samme segment (4-sifret tollvarenummer) kan produseres med utenlandsk bearbeiding. Innstrammingen fremstår som spesialtilpasset behovet til Norsk Landbrukssamvirke. Endringen vil i det vesentlige umuliggjøre bruk av norske råvarer til produksjon i utlandet for andre aktører, og derigjennom svekke konkurranseevnen til norsk næringsmiddelindustri for øvrig. I en rekke tilfeller vil forslaget innebære at utenlands bearbeiding blir erstattet med import av produkter uten innhold av norske råvarer. Forslaget er dårlig forbrukerpolitikk fordi det reduserer mangfoldet og svekker konkurransen. Regelverket hindrer næringsmiddelbedrifter som er lokalisert i flere land i å optimalisere produksjonsstrukturen. Forslaget tilslører også omstillingsbehovet for deler av norsk næringsmiddelindustri. I tillegg rammer innstrammingen aktører både i Sverige og Danmark som har tilpasset seg regelverket fra 2005. Forslaget har således medført sterke reaksjoner fra Sverige, Danmark og EU. Følgelig kan dette svekke tunge og viktige norske handelspolitiske interesser som for eksempel betingelser for eksport av fisk til EU, og sette arbeidsplasser langs kysten i fare.
Stortingets flertall vedtok likevel forslaget under budsjettbehandlingen. Det er derfor et behov for at Regjeringen avklarer den usikkerheten den har skapt og snarest mulig trekker forslaget gjennom en ny sak for Stortinget.