Grunngiving

Jeg minner om at Bergensprogrammet (St.prp. nr. 75 (2004-2005), jf. Innst. S. nr. 94 (2005-2006)) inneholder prosjekter med total kostnadsramme på 5,3 mrd. kr og der Bybanen er et av de to store hovedprosjektene med investeringskostnad på ca. 2 mrd. kr. Bergen kommune er tiltakshaver for prosjektet, dvs. Bergen kommune har ansvar for bygging og drift av Bybanen.
Et av flere uklare forhold knyttet til prosjektet var - og er - ansvar for drift og driftsøkonomien. Denne uklarheten forsterkes vesentlig når Samferdselsdepartementet har besluttet å avslutte forsøk med alternativ forvaltningsorganisering av transportsystemet i større byområder.
Jeg viser til vedlegg 14 i Innst. S. nr. 94 svarbrev fra Samferdselsdepartementet datert 14. februar 2006 der det heter: "Ad. i) Jeg har hatt møte både med Bergen kommune og Hordaland fylkeskommune for å drøfte driftsansvaret for Bybanen. Jeg har gjort det klart at det lokale forvaltningsnivå som har ansvaret for kollektivtrafikken i Bergen, må forholde seg til den til enhver tid eksisterende rammeoverføring fra staten uavhengig av innretning på eventuell forsøksordning og belønningsordning. Den som har ansvaret for kollektivtrafikken, bærer også risikoen ved et eventuelt underskudd. Driftsansvaret for Bybanen omfatter i tillegg til infrastruktur, materiell og tilskudd til drift, et høyfrekvent matebussopplegg som forutsettes å gi trafikantene gode overgangsmuligheter mellom buss og bane.
Etter det jeg fikk opplyst på møtet anser Bergen kommune det som uaktuelt å fatte nye vedtak. Bergen kommune viste i møtet til brev av 30. mars 2005 til Samferdselsdepartementet, referert i brev av 18. januar 2006 til Høyres stortingsgruppe, der det ble påpekt at vedtaket av 7. februar 2005 "var for mye preget av den økonomiske situasjon som gjør seg gjeldende i samband med den pågående forsøksordning". I brevet av 30. mars 2005 "erkjenner kommunen at statlig bidrag til finansiering av drift av kollektivtransporten normalt skjer innenfor den rammeoverføring som foretas fra staten til fylkeskommunene, og således ikke kan identifiseres som en konkret tallstørrelse". Etter min vurdering gav møtet en grei muntlig avklaring. Imidlertid hadde jeg gjerne sett at også de lokalpolitiske vedtakene fra Bergen kommune og Hordaland fylkeskommune knyttet til driftsansvar ikke inneholdt økonomiske forbehold, slik det nå kan se ut. ad. ii) Både kommunen og fylkeskommunen er etter det jeg forstår enig i at den som har ansvaret for kollektivtrafikken i Bergen, uavhengig av forsøksordningen, og enten det er Bergen kommune eller Hordaland fylkeskommune, har ansvaret for drift av Bybanen.
Jeg viser også til vedlegg 6 fra Samferdselsdepartementet datert 26. januar 2006 der det bl.a. heter: "Byforsøkene med alternativ forvaltningsorganisering av transportsystemet har en varighet på fire år fra 1. januar 2004. Det er på nåværende tidspunkt for tidlig å si noe om forsøksordningen i Bergen blir videreført etter dette. Uavhengig av om forsøksordningen blir videreført eller ikke, er det etter min vurdering naturlig at den lokale myndighet som har ansvaret for kollektivtransporten også har ansvaret for drift av Bybanen. Problemstillingen må også ses i sammenheng med pågående diskusjon av den fremtidige forvaltningsreformen, jf. at Regjeringen i Soria Moria-erklæringen varsler at det skal etableres et fornyet og styrket regionalt."
Jeg viser til Innst. S. nr. 67 (2006-2007), jf. Dokument nr. 3:8 (2005-2006) Riksrevisjonens rapport om Oslopakke 2, der Riksrevisjonens kritikk mot manglende effektivitet særlig rettes mot manglende avklarte ansvars- og myndighetsforhold knyttet til gjennomføring av vedtatte prosjekter. Det er derfor viktig at ikke tilsvarende forhold rammer Bybanen i Bergen.