Skriftleg spørsmål fra Tord Lien (FrP) til finansministeren

Dokument nr. 15:482 (2006-2007)
Innlevert: 22.01.2007
Sendt: 23.01.2007
Svart på: 01.02.2007 av finansminister Kristin Halvorsen

Tord Lien (FrP)

Spørsmål

Tord Lien (FrP): Hvordan har Regjeringen tenkt å la den forhåndsinnbetalte panten på registrerte og ikke vrakede kjøretøy tilfalle den nye vrakpantordningen og dermed redusere miljøskadene og øke gjenvinningsgraden ved vraking?

Grunngiving

Fra og med 1. januar 2007 har bilbransjen overtatt ansvaret for ansvarlig håndtering av vrakede biler. Endringen har i hovedsak skjedd som et resultat av og i tråd med EUs regelverk.
Vrakpanten kreves inn som før etter skatte- og avgiftsvedtaket (Budsjett-innst nr. 1 (2006-2007)) under bokstav I: Engangsavgift for motorvogner § 3. Den er i år økt til 1 500 kr (var tidligere 1 300 kr). Omleggingen av ordningen er omtalt i deres budsjettproposisjon for Miljødepartementet på side 192. Der skriver Regjeringen at panteordningen skal opprettholdes midlertidig. Med mer enn 2 mill. kr registrerte kjøretøy er det et betydelig beløp som er innbetalt i panteordningen. Når nå staten ikke lenger har direkte ansvar for innsamlingen bør det påses at de innsamlede midlene, i størrelsesorden 3 mrd. kr, går til det formålet de en gang var innkrevd til inntekt for. Dette må også sees i sammenheng med de mange bekymringsmeldinger som kommer fra bransjen om at ordningen foreløpig ikke har satt seg slik man hadde håpet på. Et bilvrak inneholder en rekke miljøfarlige komponenter og må behandles av kompetente fagfolk. Samtidig kan en stadig større del av et bilvrak resirkuleres, enkelte biltyper over 90 pst. Dette gjør at det er god ressursbruk og god miljøpolitikk å ivareta et bilvrak på best mulig måte.
Når rundt 3 mrd. kr er samlet inn for å finansiere vrakpantordningen er det på sin plass at midlene også bistår til å sørge for at den nye ordningen får den starthjelp den behøver for å fungere skikkelig.

Kristin Halvorsen (SV)

Svar

Kristin Halvorsen: Systemet med vrakpant er godt innarbeidet i Norge, og har bidratt til at vi har oppnådd en høy returandel for bilvrak. Det statlige vrakpantsystemet var basert på at de løpende inntektene fra panteordningen ved kjøp av biler dekker tilsvarende løpende utgifter ved innlevering av bilvrak. Ordningen ble etablert på slutten av 1970-tallet. Ved innføringen ble det utbetalt pant for biler som ble førstegangsregistrert før bilvraksystemet ble etablert, og som det aldri hadde blitt betalt vrakpantavgift for.
Vrakpantsystemet har i grove trekk gått i balanse siden det ble etablert. Inntektene i systemet har vært vrakpantavgiften og salg av metallverdien av vrakene. Dette salget har skjedd i regi av SFT etter anbud. Utgiftene har vært utbetaling av vrakpant, pressing, og transport av vrakene til fragmentering, noe som også er gjennomført etter anbud. I tillegg har det vært utbetalt et tilskudd til biloppsamlere for å gjennomføre miljøsanering av vrakene.
Ansvaret for innsamling og miljøsanering av bilvrak er overført til private. Inntil videre opprettholdes imidlertid selve panteordningen i regi av staten. Vrakpantavgiften kreves inn som en del av engangsavgiften ved førstegangsregistrering av kjøretøy i det sentrale motorvognregisteret. Vrakpantavgiften er på 1 300 kr, og ble siste gang økt i 2000. Det er altså ikke riktig at denne i år har økt til 1 500 kr. Vrakpanten er for tiden på 1 500 kr.
Når den statlige panten blir avskaffet, legges det opp til at den erstattes av en tilsvarende bransjeorganisert pant for å sikre at den høye returandelen opprettholdes.