Skriftleg spørsmål fra Gjermund Hagesæter (FrP) til finansministeren

Dokument nr. 15:545 (2006-2007)
Innlevert: 02.02.2007
Sendt: 05.02.2007
Rette vedkommende: Fornyings- og administrasjonsministeren
Svart på: 14.02.2007 av fornyings- og administrasjonsminister Heidi Grande Røys

Gjermund Hagesæter (FrP)

Spørsmål

Gjermund Hagesæter (FrP): Det er i dag et godt arbeidsmarked og knapphet på arbeidskraft. En viktig ressurs med mye erfaring er pensjonister.
Synes ikke finansministeren at man burde stimulere pensjonister, også over de 70 år, til å bidra på arbeidsmarkedet gjennom å la være å avkorte deres pensjon mot arbeidsinntekten, og vil finansministeren jobbe for at slik avkortning ikke skjer?

Grunngiving

Pensjonister i aldersgruppen 67 år til 70 år får sin pensjon i folketrygden avkortet mot arbeidsinntekt de har som pensjonist over 2G med 40 pst. Pensjonister over 70 år får ikke avkortning i forhold til folketrygden, men derimot avkortning i Statens Pensjonskasse mot inntekt dersom de har f.eks. en deltidsjobb i offentlige bedrifter som er tilknyttet Statens Pensjonskasse. (Ikke inntekt i det private.) Dette er uheldig, og stimulerer ikke til at pensjonistene bidrar med i mange tilfeller sårt tiltrengt arbeidskraft og erfaring i f.eks. skolevesenet.

Heidi Grande Røys (SV)

Svar

Heidi Grande Røys: Etter lov om Statens Pensjonskasse har alle ansatte i statlig virksomhet rett og plikt til medlemskap i Statens Pensjonskasse. Dette følger av loven § 5. Dette gjelder også pensjonister som får alderspensjon fra Statens Pensjonskasse og som tar seg arbeid i en virksomhet med medlemskap i Pensjonskassen. Alderspensjon fra Statens Pensjonskasse ivaretar hensynet til å opprettholde inntektsnivået ved fratreden. Dette skjer ved at pensjonen beregnes på grunnlag av lønn ved fratreden, og ved at det er fastsatt hva full tjenestetid er. Medlemmene har rett til en alderspensjon som ved full opptjeningstid er 66 pst. av pensjonsgrunnlaget. Alderspensjonen reduseres dersom pensjonisten har arbeidsinntekt fra stilling som gir medlemskap i offentlig tjenestepensjonsordning. Pensjonsgrunnlaget avkortes med arbeidsinntekten, og alderspensjonen beregnes på grunnlag av det reduserte pensjonsgrunnlaget. Avkortingen skjer også etter 70 år, i motsetning til hva som skjer i folketrygden. Dette henger sammen med at retten til å tjene opp pensjonsrettigheter i de offentlige tjenestepensjonsordningene også kan skje etter 70 år. Selv om aldersgrensen er 70 år, kan arbeidsforholdet fortsette utover denne grensen i inntil 5 år dersom det er enighet mellom arbeidsgiver og arbeidstaker. De samme reglene for reduksjon av alderspensjon gjelder også i de kommunale pensjonsordningene, jf. Hovedtariffavtalen i KS, vedlegg 5 Vedtekter for tjenestepensjonsordning - TPO § 7-7. Reduksjonen av alderspensjonen er knyttet til arbeidsinntekter som er pensjonsgivende i en offentlig tjenestepensjonsordning. Dersom arbeidsinntekten kommer fra privat sektor, reduseres ikke pensjonen. Begrunnelsen for denne forskjellen har for det første en historisk årsak. Da reglene ble fastsatt, var det få som begynte å arbeide i privat sektor etter at alderspensjonen fra Statens Pensjonskasse ble tatt ut. For det andre har leverandørene av offentlig tjenestepensjon ikke oversikt over om en pensjonist tar seg arbeid i privat sektor. Dersom privat arbeidsinntekt også skulle medført reduksjon av alderspensjonen, måtte de offentlige pensjonsordningene hatt oversikt over denne inntekten. Det har de ikke i dag. Det er grunn til å vurdere denne forskjellen nærmere som en del av pensjonsreformen. I Statens Pensjonskasse inntrer retten til medlemskap fra første time for den som mottar en løpende pensjon og som tar seg ny stilling med medlemskap i Statens Pensjonskasse. I kommunale pensjonsordninger inntrer retten til medlemskap først når man har 35 pst. stilling. Den strengere regel i Statens Pensjonskasse var en konsekvens av at enkelte medlemsgrupper på siste del av 1980-tallet tilpasset seg situasjonen, fratrådte med full pensjon, og gjeninntrådte i for eksempel 30 pst. stilling. Etter min mening kan denne strengere regelen i Statens Pensjonskasse være verd å revurdere. I dag er vurderingen at det er positivt om arbeidstakere fortsetter i arbeid etter vanlig pensjonsalder. I staten er det en ordning der alderspensjonister kan ta kortvarig arbeid i staten på pensjonistvilkår uten avkorting av pensjonen. Vedkommende tjener ikke opp pensjonsrettigheter for denne perioden. Pensjonistlønnen er i utgangspunktet lik for alle og er i dag 130 kr pr. time, men Fornyings- og administrasjonsdepartementet kan i særlige tilfeller vurdere en høyere pensjonistlønn. Reglene er gitt tilsvarende anvendelse for medlemmer utenfor statlig sektor, for skoleverket, forskningssektoren og statlige fristilte foretak mv. At retten til uførepensjon faller bort i den utstrekning medlemmet er i stand til å ha inntektsgivende arbeid, er en direkte konsekvens av ytelsens formål - er man i stand til å arbeide er man ikke arbeidsufør. Det er likevel gitt regler om at små arbeidsinntekter kan komme til utbetaling ved siden av en løpende uførepensjon. Jeg minner om at et utvalg under Arbeids- og inkluderingsdepartementet etter planen vil avgi en utredning om fremtidens uførepensjon i vår. For avtalefestet pensjon i staten gjelder de samme regler for inntektsprøving som for avtalefestet pensjon i LO-/NHO-området med et toleransebeløp på 15 000 kr. Vi er midt i et arbeid hvor både folketrygdreglene endres og hvor de offentlige tjenestepensjonene skal tilpasses endringene som skjer i folketrygden. Regjeringen har i St.meld. nr. 5 (2006-2007) Opptjening og uttak av alderspensjon i folketrygden foreslått et nytt pensjonssystem i folketrygden der det åpnes for å kombinere uttak av alderspensjon og arbeid uten avkorting av pensjonen. Spørsmålet om kombinasjon av pensjon og arbeidsinntekt i offentlig tjenestepensjonsordning, bør vurderes i sammenheng med pensjonsreformen. Jeg er enig i at de nye reglene bør utformes slik at vi stimulerer flest mulig til yrkesdeltakelse, også etter pensjonering.