Skriftleg spørsmål fra Gunnar Kvassheim (V) til helse- og omsorgsministeren

Dokument nr. 15:595 (2006-2007)
Innlevert: 14.02.2007
Sendt: 14.02.2007
Svart på: 21.02.2007 av helse- og omsorgsminister Sylvia Brustad

Gunnar Kvassheim (V)

Spørsmål

Gunnar Kvassheim (V): Legemiddelassistert behandling av narkomane har gitt mange bedret livskvalitet. Denne behandlingen er tenkt som en del av et helhetlig rehabiliteringstilbud.
Mener statsråden at det har lykkes å bygge opp et slikt helhetlig rehabiliteringstilbud, og hva kan gjøres for at det skal fungere bedre?

Grunngiving

Ordningen med legemiddelassistert behandling av narkomane har vært tema for en artikkelserie i Stavanger Aftenblad. Artikkelserien har blant annet satt fokus på det helhetlige rehabiliteringstilbudet hvor LAR inngår. Fra ulikt hold er det hevdet at legemiddelbruken i for stor grad blir behandling alene. Det hevdes at det i mange tilfeller skorter på hjelp til å bearbeide psykiske problemer, arbeid- og fritidstilbud.

Sylvia Brustad (A)

Svar

Sylvia Brustad: Resultatene av en helhetlig evaluering av legemiddelassistert rehabilitering forelå i november 2004 og viste at systematisk rehabiliteringsinnsats og oppfølging av LAR-brukere gir resultater, antall overdoser er redusert og mange LAR-brukere har fått vesentlig bedre fysisk og sosial funksjonsevne. Evalueringen viste imidlertid også store variasjoner i rehabiliteringsinnsatsen og at ikke alle får den nødvendige oppfølgingen. Samtidig pekte evalueringen på at LAR-brukere synes å få mer strukturert oppfølging enn andre rusmiddelavhengige. Ifølge evalueringen dokumenterer forskning på dette området at innsats i form av psykososiale tiltak i tillegg til, eller i kombinasjon med legemiddelet gir høynet effekt. Som representanten Kvassheim så riktig viser til, er det dokumentert at LAR har gitt mange bedret livskvalitet samtidig som det er et forbedringspotensial når det gjelder helhetlig rehabilitering.
Når det gjelder Rogaland har Helse Vest vist til en undersøkelse fra forskningsinstituttet IRIS fra 2006 som bekrefter resultatene fra landsdekkende evalueringer og undersøkelser av LAR. I denne undersøkelsen er det gitt en beskrivelse av LAR i Sandnes, og det er foretatt en kartlegging av livssituasjonen til 250 rusmiddelavhengige, hvorav 66 var tatt inn i LAR. Undersøkelsene viser at pasienter som kom inn i LAR fikk en stor nedgang i rusmiddelbruken og en klar bedring i sin helse- og livssituasjon. Koordineringen av de psykososiale tilbudene og intensiteten i disse økte betydelig når pasienten kom inn i LAR. Kartleggingen viste videre at pasientene fikk tiltakskonsulent, miljøarbeidertjeneste med oppfølging i eget hjem og tjenester fra barnevernet. Flere fikk tilbud om tannlege. Samtidig viste kartleggingen at mange slet i forhold til arbeid, aktivitet og sosial fungering.
Undersøkelser både nasjonalt og lokalt viser således at LAR gir gode resultater, men at det er avgjørende at legemidler følges opp med rehabiliterende tiltak. Denne regjeringen ser LAR som et av flere viktige behandlings- og rehabiliteringstilbud til tungt belastede rusmiddelavhengige. Som vi uttrykker det i Soria Moria-erklæringen, vil vi både redusere ventetiden for deltakelse i LAR, og vi vil sikre at de som gis slik behandling også får sosialfaglig oppfølging.
Virksomheten ved LAR-sentrene er en del av spesialisthelsetjenesten, og tjenestene ved sentrene er regulert av spesialisthelsetjenesteloven og den generelle helselovgivningen, blant annet pasientrettighetsloven. Samtidig er det gitt egne retningslinjer for LAR med blant annet særskilte inntaks- og utskrivingskriterier samt krav om at det skal utarbeides en tiltaksplan for et helhetlig rehabiliteringsopplegg. Retningslinjene legger også til grunn at det skal være et tett samarbeid mellom kommunen og spesialisthelsetjenesten. Dette gjøres blant annet gjennom ansvarsgrupper.
Som en oppfølging av evalueringen har Sosial- og helsedirektoratet, etter oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet, under utarbeidelse faglige retningslinjer for LAR. Helse- og omsorgsdepartementet sendte i juli 2006 på høring forslag om blant annet lovhjemmel for å kunne gi nærmere regler om LAR i forskrift. Departementet arbeider nå med oppfølgningen av denne høringen. LAR som et helhetlig behandlings- og rehabiliteringstilbud er et viktig tema i denne sammenheng.
Regjeringen har styrket LAR-tilbudet budsjettmessig, både gjennom tilleggsforslaget i 2006 og for inneværende år. Av bevilgningen i 2006 på 50 mill. kr, var 30 mill. kr øremerket kommunal oppfølging av personer i LAR. I 2006 tildelte Sosial- og helsedirektoratet 46 mill. kr til kommunene til oppfølging av LAR-brukere. Direktoratet opplyser at tilskuddsordningen når det gjelder LAR ennå ikke er evaluert, men kan samtidig rapportere om økt aktivitet og tiltak for mange rusmiddelavhengige. Det rapporteres også om utfordringer knyttet til å sysselsette LAR-pasienter, blant annet fordi svært mange har liten arbeidserfaring.
Den kommunale innsatsen er også svært viktig. I den forbindelse vil jeg vise til Regjeringens betydelige styrking av kommuneøkonomien og strategien "På vei til egen bolig", samt at vi har under utarbeidelse en egen opptrappingsplan for rusfeltet.