Inga Marte Thorkildsen (SV): Vil statsråden ta initiativ slik at helseplager som en følge av vold, overgrep og traumatisering blir gjenstand for forskning ved det nyopprettede nasjonale kompetansesenteret for kvinnehelse?
Grunngiving
Regjeringen vil forsterke satsingen på kvinnehelse. Etableringen av et nasjonalt medisinsk kompetansesenter for kvinnehelse ved Rikshospitalet-Radiumhospitalet (Nasjonalt kvinnehelsesenter) er derfor et viktig tiltak. Senteret vil ha oppgaver innen kompetanseoppbygging, rådgivning og formidling av kunnskap om kvinnehelse, spesielt på områder der kvinner har helseplager som ikke fanges opp eller ivaretas godt nok innenfor den ordinære helsetjenesten. Vold, overgrep og traumatisering og konsekvensene slike erfaringer har for kvinners helse, har vært lite forsket på. Særlig gjelder dette sammenhengene mellom voldserfaring og alvorlig og dødelig sykdom. Svært mange kvinner som har vært utsatt for vold og overgrep rapporterer om en rekke ulike og alvorlige helseproblemer, og dette bør derfor bli et viktigere tema for helsevesenet. Utenlandske studier blant kvinner som angir å ha erfart ulike former for misbruk eller mishandling som voksne har vist at disse kvinnene, i tillegg til denne erfaringen, med svært høy sannsynlighet har to forhold til felles: For det første har de mange ulike helseproblemer og levevansker. For det andre har de også opplevd misbruk, mishandling og vanskjøtsel som barn. Disse oppvekstforholdene kan ha berørt dem både direkte og indirekte. Det vil si at de er blitt personlig krenket og/eller har levd i familier preget av voksne medlemmers grense- eller respektløshet uttrykt i voldelighet, rusmisbruk, sinnslidelse, selvødeleggelse eller kriminalitet. Mange studier fra ulike fag gir grunnlag for å si følgende: Krenkede og skadde jenter vokser opp til å bli krenkede og skadde kvinner som blir mødre til barn som blir krenket og skadet. Den generasjonsovergripende effekten av kvinners voldserfaring er nå svært godt dokumentert. Den tilsier at misbrukte kvinner, og særlig hvis de også har vært misbrukte jenter, har stor risiko for en rekke problemer og sykdommer: Spiseforstyrrelser, stor overvekt, kroniske smerter, kroniske sykdommer, forstyrrelser i blærefunksjon, seksuelle problemer, selvmordsfare, selvskader, rusmisbruk, isolasjon, ubeskyttet seksualitet, gjentatt volds- og overgrepserfaring, hyppige skader, funksjonssvikt, avbrutt utdanning, avhengighet av andres støtte, fattigdom og arbeidsuførhet. Dette er derfor ytterst alvorlig, og det er svært viktig at denne kunnskapen benyttes aktivt av helsevesenet for å avdekke og forebygge vold og overgrep, og gi adekvate tilbud til mennesker med slike erfaringer.
Ifølge professor Anna Luise Kirkengen, dr.med., allmennlege og forfatter av bøkene "Inscribed bodies. Health impact of childhood sexual abuse" (Kluwer 2001) og "Hvordan krenkede barn blir syke voksne" (Universitetsforlaget 2005), er den forskningen vi i dag besitter om dette temaet begrenset, fordi den:
1. i all hovedsak er tallfestet på gruppenivå og derfor ikke tillater gyldige utsagn om enkeltmennesker
2. ikke blir gitt tilstrekkelig relevans i medisinsk behandling (både i den somatisk og psykiatriske medisinen)
3. ikke blir fort nok implementert i utdanningene i helse- og omsorgsprofesjonene
4. er nær sagt ukjent i relevante juridiske fag
5. er teoretisk utilstrekkelig fordi den bygger på teorien om det delte menneske og om kroppen som erfarings- og historieløs.