Dokument nr. 15:721 (2006-2007) Innlevert: 09.03.2007 Sendt: 12.03.2007 Svart på: 16.03.2007 av finansminister Kristin Halvorsen
Ketil Solvik-Olsen (FrP): Ifølge Dalane Tidende 2. mars 2007 skaper NOx-avgiften uro blant næringsdrivende i Egersund havn. Fiskebåter må betale NOx-avgift for den perioden den seiler innenfor 250 nautiske mil. Dermed blir det mer attraktivt å levere fisk i for eksempel Danmark. Dette er meget tidsaktuelt i forhold til kolmulefisket som nå pågår vest for Irland. Norsk sildeoljeindustri og utstyrsleverandører frykter konkurransen med de danske havnene. Vil statsråden se på ordningene rundt NOx-avgiften for å sikre konkurranseevnen til norske fiskerihavner?
Kristin Halvorsen: Norges NOx-forpliktelse etter Gøteborgprotokollen er svært krevende. Det er tale om store utslippsreduksjoner og dessuten kort tid igjen til oppfyllelsestidspunktet i 2010. En avgift antas å være et av de mest kostnadseffektive virkemidlene for å redusere utslipp av NOx. Regjeringen har på denne bakgrunn innført en avgift på utslipp av NOx fra 1. januar 2007. En rekke sektorer bidrar til utslipp av NOx. Sjøfart og fiske stod i 2004 for om lag 40 pst. av det samlede utslippet og er med dette den største sektorvise bidragsyter til Norges totale utslipp. Tiltaksanalyser utarbeidet av blant annet Statens forurensningstilsyn viser også at det er innen denne sektoren at mange av de billigste tiltakene finnes. For at en NOx-avgift effektivt skal kunne medvirke til at Norge når sine forpliktelser etter Gøteborgprotokollen er det av stor betydning at avgiften omfatter de samme utslippene som omfattes av utslippsregnskapet som ligger til grunn for protokollen og dermed til grunn for Norges utslippsforpliktelse. På denne bakgrunn er avgiften geografisk avgrenset i tråd med protokollen. Dette betyr i grove trekk for sjøfart og fiske at utslippene fra innenriks fart omfattes av avgiften, mens utslippene fra utenriksfart faller utenfor avgiftens virkeområde.Finansdepartementet ble i løpet av arbeidet med forskriften til NOx-avgiften oppmerksom på den mulige lekkasjefaren av råstoff som en avgift utformet på denne måten kan føre med seg. Det ble derfor foretatt enkelte justeringer i forskriften for å redusere lekkasjefaren. Blant annet ble avgiftsunntaket som gjaldt for utenriksfart innskrenket til kun å gjelde utenriksfart som skjer direkte, dvs. der det ikke fiskes eller drives annen virksomhet i løpet av seilasen. Unntaket gir etter dette ikke de samme incentiver for fiskefartøy som seiler ut fra norsk havn for å fiske, til å lande fangsten i utenlandske havner. For å dempe belastningene som avgiften fører med seg både for de direkte berørte fiskefartøyene og de mer indirekte berørte fiskeforedlingsvirksomheter og utstyrleverandører langs norskekysten er det fra regjeringens side lagt opp til betydelige kompensasjoner til fiskerinæringen. Det er blant annet opprettet et eget NOx-reduserende program for fiskeflåten. Dette er en ordning med omfattende tilskudd til finansiering av tiltak som reduserer NOx-utslipp på fartøyene. Videre er det gitt økte bevilgninger til forskning og utvikling som har som formål å utvikle NOx-reduserende teknologier. For å lette belastningen for næringene ved innfasing av avgiften er det også gitt til dels omfattende overgangsordninger for de virksomheter som i løpet av en nærmere angitt tidsperiode installerer eller gjør avtale om installasjon av utslippsreduserende teknologi. Jeg viser i denne sammenheng også til avgiftsunntaket som er etablert i særavgiftsforskriften § 3-19-12. Her åpnes det for at virksomheter som inngår miljøavtale med staten om konkrete og tidfestede utslippsreduksjoner kan fritas for NOx-avgift. Denne muligheten ligger også åpen for fiskerinæringen.De her nevnte tiltak for fiskerinæringen vil kunne eliminere eller i stor grad redusere avgiftsbelastningen for det enkelte fiskefartøy, og resultatet av dette vil være at valg av landingshavn for fangst ikke i samme utstrekning vil styres av kostnadene knyttet til NOx-avgiften. Det er NOx-avgiftens hovedformål at den skal gi utslippsreduksjoner innen alle de næringer som omfattes av avgiften, herunder fiskerinæringen. Jeg vil imidlertid i tida som kommer følge nøye med på om avgiften slik den er utformet i dag gir de ønskede effekter. Dersom det viser seg at avgiften ikke virker etter sin hensikt eller at den på enkelte områder har utilsiktede virkninger, vil jeg vurdere å foreslå justeringer i dagens regelverk for å bøte på dette. På politisk nivå i Finansdepartementet skal man allerede kommende uke ha et møte med representanter fra norsk fiskeforedlingsnæring for å diskutere faren for råstofflekkasjer til utenlandske havner.