Skriftleg spørsmål fra Inga Marte Thorkildsen (SV) til justisministeren

Dokument nr. 15:736 (2006-2007)
Innlevert: 14.03.2007
Sendt: 14.03.2007
Svart på: 20.03.2007 av justisminister Knut Storberget

Inga Marte Thorkildsen (SV)

Spørsmål

Inga Marte Thorkildsen (SV): Vil statsråden ta initiativ for å sikre at psykologiske skader og helseplager i form av f.eks. påvist posttraumatisk stressyndrom vil tillegges større vekt i voldtektssaker?

Grunngiving

Under 10 pst. av voldtektsanmeldelsene førte til straffereaksjon i 2005. Dette er uakseptable tall. Jeg er derfor glad for at statsråden har fulgt opp Soria Moria-erklæringen ved å sette ned et offentlig utvalg som skal se på disse sakene, i tillegg til å sørge for advokatbistand til voldtektsutsatte, uansett om de velger å anmelde eller ei. Det er likevel en lang vei å gå før voldtekstofres rettssikkerhet blir tilfredsstillende ivaretatt. For eksempel må kvalitetssikrede voldtektsmottak på plass over helse landet, det bør vurderes om lyd - og videoopptaksutstyr kan brukes for å sikre bevis bedre, og det må gis tilstrekkelig oppfølging av de utsatte.
I Aftenposten 12. mars 2007 omtales en henlagt voldtektsanmeldelse, og bistandsadvokat Mona Høiness uttaler følgende: "Jeg vil nå advare kvinner mot å anmelde voldtekt dersom de ikke har slåss med gjerningsmannen." Dette er så alvorlig, at jeg vil be statsråden ta følgende initiativ: Undersøke hvor utbredt det er å henlegge eller frifinne i voldtektssaker på bakgrunn av manglende fysisk motstand fra offeret, samt ta grep for å sikre at psykologiske skader og helseplager i form av f.eks. posttraumatisk stressyndrom vil tillegges økt vekt.
I nevnte sak skal politiet, ifølge kvinnen selv, ha lagt vekt på hvorfor hun ikke hadde gjort fysisk motstand. Politikvinnen som foretok avhøret skal ha uttalt at fornærmede måtte være forberedt på at saken kom til å bli henlagt nettopp av denne grunn. Dette til tross for at kvinnen skal ha fått diagnosen posttraumatisk stressyndrom, og er sykmeldt 50 pst.
Når en framtredende bistandsadvokat advarer ofre for voldtekt mot å anmelde saken dersom de ikke har gjort fysisk motstand, er dette svært alvorlig. Når hun i tillegg påstår at hun "synes [...] flere saker blir henlagt nå enn tidligere", er det nødvendig å undersøke om dette faktisk er tilfellet. Det kan ikke være slik at en kvinne som ikke tør å gjøre motstand, eller som for eksempel dissosierer (noe som er vanlig ved gjentatte overgrep) ikke skal bli trodd, enten det er av etterforskerne eller i rettsapparatet forøvrig. Jeg er derfor interessert i å vite om det er slik at psykologiske skader og helseplager i form av f.eks. påvist posttraumatisk stressyndrom ikke tillegges vekt i voldtektssaker.

Knut Storberget (A)

Svar

Knut Storberget: Voldtekt er en av de mest alvorlige forbrytelsene vi står ovenfor og jeg har i flere sammenhenger brukt begrepet nestendrap for å karakterisere graden av integritetskrenkelse som de groveste tilfellene av overgrep innebærer. Innledningsvis slutter jeg meg til representanten Thorkildsens bekymring over at bistandsadvokater advarer ofre for voldtekt mot å gå til en anmeldelse. Det er en forutsetning for en rettsstat at borgerne har tillitt til myndighetenes vilje og evne til å håndtere anmeldelser av kriminelle forhold effektivt og på en måte som bidrar til at offeret opplever å bli tatt på alvor uavhengig av sakens videre skjebne i rettssystemet.
Når det gjelder spørsmålet om psykologiske plager og helseplager skal tillegges større vekt i voldtektssaker, vil jeg på generelt grunnlag vise til at skadevirkninger ved en handling både i en konkret sak og med fare for senere skadevirkninger normalt tillegges vekt i alle typer saker. I voldtektssaker har dette fått økt betydning de senere årene. I straffeloven § 192 tredje ledd fremkommer det at strafferammen høynes til 21 år dersom voldtekten har ført til betydelig skade, herunder også alvorlig psykisk skade.
Bevissituasjonen i voldtektssaker er i de fleste tilfeller vanskelig. Særlig gjelder dette i tilfeller der det på forhånd er en relasjon mellom gjerningsmann og offer. Selv om all tilgjenglig informasjon følges opp med god etterforskning vil en ikke sjelden konstatere at de sentrale, og kanskje eneste bevisene er to motstridende forklaringer. I mangel på andre bevis blir spørsmålet om hvem som fremstår som mest troverdig, mistenkte eller offeret, av sentral betydning for sakens videre skjebne. I en rapport fra en utredningsgruppe satt ned av riksadvokaten, pekes det på flere forhold som er av betydning i denne sammenhengen. Forestillinger om normal seksuell atferd før og etter et overgrep, kjønnsroller og skadeomfang er noen av de momenter som antas og påvirke troverdighetsvurderingen.
I samarbeid med riksadvokaten og politidirektøren vil jeg sørge for at de forslag som er fremmet av riksadvokatens utredningsgruppe følges opp. Sammen skal vi sørge for at kvaliteten på etterforskningen og påtaleavgjørelsene i voldtektssaker blir bedre. Enkelte av de tiltak som er foreslått vil kunne gjennomføres umiddelbart, andre vil måtte sees i sammenheng med voldtektsutvalgets utredning. Utvalget skal etter planen legge frem sin utredning i oktober 2007.