Grunngiving

I det siste har det gjennom aviser, skoletidsskrifter og i NRKs Dagsrevyen kommet frem kritikk og uro knyttet til bruk av private konsulentbyråer i norsk skole. Kritikken gjelder spesielt virksomheten til firmaet Læringslaben, som har oppdrag for en rekke av landets fylker og kommuner.
Kritikken er hovedsaklig fremmet av skolefolk og deres fagorganisasjoner (Utdanningsforbundet og Norsk Lektorlag) samt av en rekke fagfolk i ulike fag ved norske universiteter og høgskoler. Kritikken går dels på svak faglighet i analyser og rapporter, dels på at det på slikt grunnlag felles klare dommer som gjelder kvaliteten i skole og undervisning. Disse analysene brukes til å prioritere innsatsområder i mange fylker, kommuner og skoler, deriblant midler som skulle gå til Kunnskapsløftet. Betydelige midler synes dermed å gå til kurs der man lærer å fortolke resultatene i de analyser som er foretatt snarere enn å sikre enn reell kompetanse- og kvalitetsheving.
De til dels sterkt kritiserte konklusjonene fra Læringslabens rapporter har også gitt store oppslag i norske medier, med negative omtaler av elevers forhold til skolen og lærernes sviktende kompetanse og innsats. Dette kan bidra til å sette norsk skole i et både uriktig og uheldig lys.
Det synes også som om Læringslaben kan ha opprettet en privat og kommersiell skoleportal med både data og vurderinger ned til skolenivå. Der det er få respondenter synes det mulig å identifisere hva enkeltpersoner kan ha svart. De personvernrettslige forhold knyttet til både data og analyser synes noe uklare.
Etter det undertegnede har registrert har nasjonale skolemyndigheter ennå ikke ytret seg klart om saken. Undertegnede er av den oppfatning at statlige myndigheter bør klargjøre sin stilling i en så viktig sak.