Skriftleg spørsmål fra Per-Willy Amundsen (FrP) til arbeids- og inkluderingsministeren

Dokument nr. 15:805 (2006-2007)
Innlevert: 23.03.2007
Sendt: 23.03.2007
Svart på: 30.03.2007 av arbeids- og inkluderingsminister Bjarne Håkon Hanssen

Per-Willy Amundsen (FrP)

Spørsmål

Per-Willy Amundsen (FrP): De siste 6 årene har det, ifølge UDI, "forsvunnet" 22 000 asylsøkere fra norske asylmottak, og tusenvis lever i skjul i Norge og i resten av Europa.
Har arbeids- og inkluderingsministeren oversikt over hvor mange av disse 22 000 som er barn, og over hvordan fraværet av lukkede mottak har fratatt disse barna muligheten til en god oppvekst i opprinnelseslandet?

Grunngiving

Tusener av utlendinger oppholder seg ulovlig i Norge, men myndighetene vet ikke hvem de er, hvor de er, eller hvor mange de er. Situasjonen er ekstra vanskelig for barn som bor ulovlig i landet, og som verken får skolegang eller kontakt med jevnaldrene.
Ulovlige innvandrere er faktisk i ferd med å bli et stort problem over hele Europa. Både Spania og Italia har gitt amnesti til hundretusener av ulovlige innvandrere. Dette er den verst tenkelige løsningen, fordi man gjennom amnesti gir nye hundretusener forhåpninger om de også kan få opphold i et europeisk land bare de lurer seg inn og lever lenge nok i skjul. Et amnesti kan dessuten også gjøre at innvandrere fra hele Europa drar dit hvor det gies amnesti, for å på den måten skaffe seg rett til permanent opphold i Europa.
I dag er det slik at asylsøkere uten avklart identitet har full og ubegrenset bevegelsesfrihet i Norge, og beboerne i asylmottak kan forlate mottaket når de selv måtte ønske det. Dette innebærer at asylinstituttet kan misbrukes av islamistiske terrorister fra land som Pakistan og Marokko til å begå terrorisme i Norge eller andre Schengen-land. Under halvparten av asylsøkerne som kommer til Norge har dokumenter som indikerer hvem dem er, og bare syv prosent har pass.
Jo lengre en asylsøker har bodd i Norge, jo større er sjansene for å få innvilget asyl. Dette gir asylsøkere sterke incentiver til å ikke samarbeide med norske myndigheter om å komme til bunns i hvem dem er og hvor de kommer fra. Det er svært begrenset hvilke metoder som kan brukes ved vanlig ID-sjekk av asylsøkere. For eksempel er det ikke mulig for norske myndigheter å ta kontakt med myndighetene i asylsøkerens hjemland.
Når det gjelder dødsfall og alvorlig kriminalitet har imidlertid politiet langt videre fullmakter til å benytte raffinerte metoder for å avsløre identitet. Da er det nemlig mulig å benytte skjulte lydbåndopptak, DNA-prøver av familie samt ransaking hos venner og kjente.
Dagens innvandringspolitikk er ikke bærekraftig, og det er et stort behov for radikale innstramninger og endringer. Det er uakseptabelt at asylsøkere med endelig avslag bare "forsvinner", og at de selv må ta initiativ til å forlate landet. Det er også uakseptabelt at asylsøkere med uavklart identitet har full bevegelsesfrihet, særlig med tanke på at det kan dreie seg om terrorister og kriminelle som misbruker asylinstituttet for å bedrive sine lyssky aktiviteter. Stadig flere land benytter en eller annen form for lukkede mottak for asylsøkere, og dette er blant annet for å sikre asylinstituttets troverdighet. Norge burde gjøre det samme.
Den naive norske asylpolitikken der asylsøkere kan bevege seg fritt i det norske samfunnet er en belastning, ikke bare for det norske samfunnet, men også for asylsøkerne selv og deres barn. Barn av ulovlige innvandrere er blant de mest uskyldige ofrene for norsk innvandringspolitikk. Regjeringens politikk bidrar i praksis til å frata barn av illegale innvandrere muligheten til en god oppvekst.

Bjarne Håkon Hanssen (A)

Svar

Bjarne Håkon Hanssen: De som omtales som "forsvunnet" fra mottak er personer som har forlatt mottaket uten å melde fra til norske myndigheter eller driftsoperatøren for mottaket hvor de har reist. La meg innledningsvis understreke at alle asylsøkere har rett til opphold i et mottak mens søknaden behandles, men det er ikke noe pålegg om at vedkommende skal oppholde seg der. Personer som har fått avslag på søknad om asyl er ikke forpliktet til å melde fra hvor de reiser, men av praktiske grunner blir de registrert som forsvunnet fra mottaket. Vi vet ikke hvor disse personene befinner seg. Ut fra de erfaringer vi har, vet vi at noen reiser tilbake til hjemlandet. Mange søker opphold i et annet europeisk land, og en del oppholder seg ulovlig i Norge eller et annet land. Hvor mange det er som oppholder seg ulovlig i Norge har vi ikke tall for. Jeg vil i denne forbindelse nevne at Utlendingsdirektoratet nylig har gitt Statistisk sentralbyrå (SSB) og Fafo i oppdrag å kartlegge omfanget av ulovlig innvandring og opphold i Norge. SSB skal utvikle metoder for å gjøre anslag på omfang av ulovlig opphold, mens Fafo skal kartlegge motivene og erfaringene med ulovlig opphold.
Det vi vet er at de fleste av de som forlater et mottak har fått avslag på sin søknad om asyl. Siden gruppen "forsvunnet fra mottak" er en svært uensartet gruppe, kan jeg på kort varsel ikke svare på representanten Amundsens spørsmål om hvor mange av de som forsvinner fra mottak som er barn. Statistikken viser imidlertid at ca. en tredje del av de personer som sitter i mottak er barn.
Amundsen spør videre om hvordan fraværet av lukkede mottak har fratatt disse barna en god oppvekst i opprinnelseslandet. Jeg kan ikke se at det er noen sammenheng mellom fravær av lukkede mottak i Norge og barns oppvekstvilkår i opprinnelseslandet. Norske myndigheter er ansvarlig for å gi alle barn som oppholder seg i Norge gode oppvekstvilkår, i henhold til norsk lov og våre konvensjonsforpliktelser.
I norsk lovgivning finnes det pr. i dag ikke noe generelt grunnlag for å holde asylsøkere og personer med endelig avslag på asylsøknaden internert. Straffeprosessloven gir hjemmel for pågripelse og fengsling i straffesaker, og utlendingsloven inneholder hjemler for å pålegge meldeplikt eller bestemt oppholdssted, og i siste instans pågripelse og fengsling, i identifiseringshensikt (§ 37) og for å sikre retur (§ 41).
For fengsling stilles det krav om nødvendighet og forholdsmessighet, og dette må vurderes konkret i hvert enkelt tilfelle. Samlet fengslingstid i identifiseringshensikt kan ikke overstige 12 uker, med mindre det foreligger særlige grunner. Fengsling for iverksettelse av vedtak (sikre retur) kan besluttes for høyst to uker, med mulighet for forlengelse for høyst to uker to ganger (maksimalt 6 uker). Bruk av fengsling er formålsbestemt; oppnås formålet før fristen er utløpt må utlendingen løslates.
Spørsmålet om etablering av lukkede mottak for asylsøkere reiser prinsipielle, praktiske og økonomiske spørsmål. Lukkede mottak vil etter omstendighetene kunne være i strid med EMK artikkel 5. Dersom det med lukkede mottak menes oppholdssted som det ikke er adgang til å forlate, vil det være å anse som frihetsberøvelse. Artikkel 5 tillater frihetsberøvelse bare i visse oppregnede tilfeller og i samsvar med en fremgangsmåte foreskrevet ved lov. Artikkel 5 nr. 1 bokstav f tillater:

"lovlig pågripelse eller frihetsberøvelse av en person for å hindre at han kommer inn i landet uten tillatelse, eller av en person som det treffes tiltak mot med sikte på utsendelse eller utlevering."

Etter EMK artikkel 5 vil det være adgang til å frihetsberøve utlending som har fått avslag på asylsøknad, når utsendelsesprosessen er i gang. På mottak bor det imidlertid først og fremst asylsøkere, personer som ennå ikke har fått svar på sine søknader om opphold i Norge, og det er følgelig ikke truffet tiltak med sikte på utsendelse. Frihetsberøvelse av asylsøkere vil således være i strid med EMK art. 5.
Jeg vil for øvrig også understreke viktigheten av at asylsøkeres møte med det norske samfunn generelt skjer på en slik måte at det bidrar til tillitt mellom søkerne og norske myndigheter. Bevegelsesfrihet og kontakt med lokalsamfunn og arbeidsliv kan bidra til en bedre tilværelse mens søknaden behandles, og fremme integreringsmulighetene for de som får opphold i Norge.
Lukket mottak vil for øvrig være langt dyrere enn dagens system både i form av direkte utgifter til drift, og indirekte i form av utgifter knyttet til en integrering i Norge for de som får opphold. Det er derfor av flere grunner uaktuelt for denne regjeringen å etablere et system med lukkede mottak for asylsøkere.