Grunngiving

Tusener av utlendinger oppholder seg ulovlig i Norge, men myndighetene vet ikke hvem de er, hvor de er, eller hvor mange de er. Situasjonen er ekstra vanskelig for barn som bor ulovlig i landet, og som verken får skolegang eller kontakt med jevnaldrene.
Ulovlige innvandrere er faktisk i ferd med å bli et stort problem over hele Europa. Både Spania og Italia har gitt amnesti til hundretusener av ulovlige innvandrere. Dette er den verst tenkelige løsningen, fordi man gjennom amnesti gir nye hundretusener forhåpninger om de også kan få opphold i et europeisk land bare de lurer seg inn og lever lenge nok i skjul. Et amnesti kan dessuten også gjøre at innvandrere fra hele Europa drar dit hvor det gies amnesti, for å på den måten skaffe seg rett til permanent opphold i Europa.
I dag er det slik at asylsøkere uten avklart identitet har full og ubegrenset bevegelsesfrihet i Norge, og beboerne i asylmottak kan forlate mottaket når de selv måtte ønske det. Dette innebærer at asylinstituttet kan misbrukes av islamistiske terrorister fra land som Pakistan og Marokko til å begå terrorisme i Norge eller andre Schengen-land. Under halvparten av asylsøkerne som kommer til Norge har dokumenter som indikerer hvem dem er, og bare syv prosent har pass.
Jo lengre en asylsøker har bodd i Norge, jo større er sjansene for å få innvilget asyl. Dette gir asylsøkere sterke incentiver til å ikke samarbeide med norske myndigheter om å komme til bunns i hvem dem er og hvor de kommer fra. Det er svært begrenset hvilke metoder som kan brukes ved vanlig ID-sjekk av asylsøkere. For eksempel er det ikke mulig for norske myndigheter å ta kontakt med myndighetene i asylsøkerens hjemland.
Når det gjelder dødsfall og alvorlig kriminalitet har imidlertid politiet langt videre fullmakter til å benytte raffinerte metoder for å avsløre identitet. Da er det nemlig mulig å benytte skjulte lydbåndopptak, DNA-prøver av familie samt ransaking hos venner og kjente.
Dagens innvandringspolitikk er ikke bærekraftig, og det er et stort behov for radikale innstramninger og endringer. Det er uakseptabelt at asylsøkere med endelig avslag bare "forsvinner", og at de selv må ta initiativ til å forlate landet. Det er også uakseptabelt at asylsøkere med uavklart identitet har full bevegelsesfrihet, særlig med tanke på at det kan dreie seg om terrorister og kriminelle som misbruker asylinstituttet for å bedrive sine lyssky aktiviteter. Stadig flere land benytter en eller annen form for lukkede mottak for asylsøkere, og dette er blant annet for å sikre asylinstituttets troverdighet. Norge burde gjøre det samme.
Den naive norske asylpolitikken der asylsøkere kan bevege seg fritt i det norske samfunnet er en belastning, ikke bare for det norske samfunnet, men også for asylsøkerne selv og deres barn. Barn av ulovlige innvandrere er blant de mest uskyldige ofrene for norsk innvandringspolitikk. Regjeringens politikk bidrar i praksis til å frata barn av illegale innvandrere muligheten til en god oppvekst.