Dokument nr. 15:824 (2006-2007) Innlevert: 26.03.2007 Sendt: 26.03.2007 Svart på: 29.03.2007 av landbruks- og matminister Terje Riis-Johansen
Hans Frode Kielland Asmyhr (FrP): Orkla varsler nå at det kan bli aktuelt å flagge ut deler av produksjonen på grunn av høye kostnader i norsk næringsmiddelindustri. Et dyrt jordbruksoppgjør i år vil kunne fremskynde en slik prosess. Bondelaget hevder at andre forhold enn råvareprisene er årsaken. En uflagging av en så viktig industri vil være negativt for Norge. Vil statsråden ta initiativ til en uavhengig gjennomgang av de rammebetingelser som norsk næringsmiddelindustri har sammenlignet med rammevilkårene i våre nærmeste konkurrentland?
Terje Riis-Johansen: Den landbruksbaserte næringsmiddelindustrien representerer 16 pst. av industrisysselsettingen i Norge. En vesentlig del er i distriktene. For å nå målet om et aktivt landbruk over hele landet, er det en forutsetning at en har en industri som kan avta og videreforedle norske landbruksvarer i Norge. Verdiskapingen og arbeidsplassene som følger av landbruket og næringsmiddelindustrien er meget viktig for bosettingen og utviklingen i distriktene. Jeg deler således fullt ut representanten Kielland Asmyhrs vurdering av at utflagging av næringsmiddelindustri vil være negativt for Norge. Regjeringen er således opptatt av å utforme rammebetingelser for næringsmiddelindustrien som gjør at industrien kan utvikle seg og være attraktiv med tanke på nye investeringer. Et solid importvern for landbruksvarer er et sentralt element i politikken for å beholde en industristruktur med næringsmiddelindustri over hele landet slik at råvarene kan foredles i nærheten av der de blir produsert. Regelverket for utenlands bearbeiding av landbruksvarer er også av betydning for bedrifters valg av lokaliseringen av foredlingsanlegg. Representanten Kielland Asmyhr viser i sitt spørsmål konkret til en sak i media nylig der budskapet er at utviklingen i råvareprisene for landbruksvarer har betydning for om industrien velger lokalisering i Norge eller i utlandet. Dette gjelder i første rekke for bearbeidede landbruksvarer (RÅK-varer) som er en del av Protokoll 3 i EØS-avtalen og således frihandelsvarer mellom Norge og EU. Tollsatsene inn til Norge for RÅK-varer er i dag for lave til å utjevne prisforskjellene mellom Norge og EU for råvarer som inngår i disse ferdigvarene. For å sikre lik råvarepris til norske produsenter av RÅK-varer sammenlignet med konkurrerende industri i EU, gis det derfor tilskudd til nedskriving av prisene på råvarene. Satsene for prisnedskrivning vurderes løpende. Utviklingen av råvareprisene i Norge og EU legges til grunn for vurderingen. Ordningen med prisnedskrivning og bevilgningen til denne, gjennomgås hvert år i forbindelse med jordbruksoppgjøret. Regjeringen legger i årets jordbruksoppgjør opp til å videreføre ordningen. Regjeringen ønsker stabilitet rundt ordningen for å sikre industrien forutsigbare rammevilkår. Regjeringen har således god oversikt over konkurransesituasjonen for industrien i forhold til internasjonale markeder. Utviklingen i råvarepriser internasjonalt og også andre faktorer som påvirker industriens konkurransesituasjon, følges løpende. Samtidig er det næringsmiddelindustriens utfordring å sørge for en kontinuerlig utvikling slik at den kan beholde sin sterke posisjon på det norske markedet også i framtiden.