Skriftleg spørsmål fra Jan Arild Ellingsen (FrP) til justisministeren

Dokument nr. 15:858 (2006-2007)
Innlevert: 30.03.2007
Sendt: 30.03.2007
Svart på: 13.04.2007 av justisminister Knut Storberget

Jan Arild Ellingsen (FrP)

Spørsmål

Jan Arild Ellingsen (FrP): Denne uken ble en innsatt ved Ringerike fengsel mishandlet og nesten drept. Om vedkommende overlever, er ennå ikke sikkert. At det skjedde i et fengsel, er helt uakseptabelt. Det som er like uakseptabelt at det gikk svært lang tid før vedkommende ble sendt på sykehus og politiet koblet inn. Samtidig ble åstedet vasket og deler av bevisene fjernet, ifølge media.
Foreligger det særregler som gjør at politiet ikke umiddelbart skal varsles når kriminelle handlinger skjer og at bevis ikke skal fjernes?

Grunngiving

Dersom vedkommende som ble angrepet, dør, sitter man med en drapssak i et norsk fengsel. Det vil langt på vei være en tragedie for alle involverte, dog aller mest for vedkommendes familie. De ansatte i fengselet vil selvfølgelig også bli berørte, samt andre innsatte.
Det som likevel fremstår som merkelig er at det gikk altfor lang tid før vedkommende ble sendt til sykehus og politiet koblet inn. I tillegg ble, ifølge media, deler av bevisene bokstavelig vasket bort. I en kriminalsak er ofte tekniske og fysiske bevis av avgjørende betydning. I så måte fremstår denne saken som et dårlig eksempel. Jeg imøteser derfor statsrådens svar på hvordan hendelsesforløpet ble som det ble.

Knut Storberget (A)

Svar

Knut Storberget: Jeg vil først få opplyse at det heldigvis har gått bra med den innsatte. Vedkommende er nå tilbake i Ringerike fengsel.
Generelt vil jeg understreke at kriminelle handlinger bør anmeldes til politiet. Hvor raskt dette bør skje, er avhengig av alvoret i saken. Generelt skal selvfølgelig ikke bevis fjernes eller flyttes før politiet har gjort sine undersøkelser. Ringerike fengsel hadde tidligere i år et kurs med lokalt politikammer om denne type problematikk.
I denne aktuelle saken, hvor innsatte selv avviste behovet for legevakt og ellers var i stand til å gå fra avdelingen til helseavdelingen, oppfattet ikke tjenestemenn umiddelbart hvor alvorlig skaden var. Jeg har fått opplyst at dette ikke er uvanlig ved denne type skade. Bevissthetstap kan inntreffe etter noen minutter, etter flere timer eller dager. Legevakt ble første gang kontaktet i underkant av 20 minutter etter hendelsen. Det er helsetjenesten og ikke kriminalomsorgen som, avhengig av hvordan tilstanden blir beskrevet, er ansvarlig for og vurderer hvor raskt det er nødvendig med hjelp. Innsatte var under kontinuerlig tilsyn av tjenestemann og da hans tilstand forverret seg noen timer senere, ble legevakten varslet for andre gang og innsatte ble fraktet til sykehus i ambulanse. Samme kveld ble underdirektøren kontaktet og hun besluttet at politiet skulle varsles. Årsaken til at avdelingen ble ryddet skyldes også at skaden ikke ble oppfattet som så alvorlig. Det var litt blodsøl og glasskår i fellesarealet i avdelingen. For å forebygge smittefare og kuttskader og for å normalisere forholdene ved avdelingen, ble rommet ryddet og vasket.
Jeg vil få bemerke at slike alvorlige hendelser inntreffer svært sjelden i kriminalomsorgen. Imidlertid kan man ikke utelukke at vold innsatte imellom, også i fremtiden, vil forekomme. Kriminalomsorgens oppgave er å minimalisere faren for slike hendelser med fornuftige tiltak.