Skriftleg spørsmål fra Borghild Tenden (V) til samferdselsministeren

Dokument nr. 15:883 (2006-2007)
Innlevert: 12.04.2007
Sendt: 13.04.2007
Svart på: 20.04.2007 av samferdselsminister Liv Signe Navarsete

Borghild Tenden (V)

Spørsmål

Borghild Tenden (V): Kan samferdselsministeren garantere at den nye tunnelen som nå bygges mellom Asker og Oslo i forbindelse med det nye dobbeltsporet er utført med god nok sikring, og har man i dette arbeidet støtt på usikre områder så langt?

Grunngiving

I etterkant av raset i Haneleivtunnelen og avsløringen av andre usikre tunneler, sprer bekymringen seg blant trafikanter andre steder, spesielt på Østlandet.
Jeg har fått opplyst fra geologer at området bl.a. rundt Oslofjorden og Hurumlandet er spesielt utsatt på grunn av dypforvitring og følgelig vanskelige grunnforhold.
I disse dager videreføres det nye dobbeltsporet mellom Asker og Oslo. Jeg har tidligere tatt opp spørsmålet om teknikk. I den sammenheng ble jeg opplyst om at den sprengningsteknikken som brukes i dette området er den beste, og at Norge ligger på verdenstoppen når det gjelder sprenging i fjell. Avsløringer etter raset i Hanekleivtunnelen har imidlertid vist at man ikke hadde hyppig nok geologer inne i tunnelen under arbeidet i de aktuelle tunnelene i Vestfold.

Liv Signe Navarsete (Sp)

Svar

Liv Signe Navarsete: Når det gjelder utbyggingen av den planlagte jernbanetunnelen mellom Lysaker og Sandvika, legger Jernbaneverket opp til samme rutiner som ble brukt i forbindelse med arbeidene av Tanumtunnelen og Skaugumtunnelen som er ferdig utbygget mellom Sandvika og Asker. I forbindelse med byggingen av disse to tunnelene ble lagt til grunn følgende rutiner (bl.a. basert på årsaksforklaringer til raset i vegtunnelen Oslofjordtunnelen i 2003):

- Det var overlapp mellom skiftene i byggeledelsen for å sikre at avtroppende og påtroppende skift utvekslet status i skiftbyttene.
- Det ble ført fortløpende dagbok til informasjon mellom personer i byggeledelsen.
- Det ble utført opptegning av injeksjon, sprekksystemer, geologi, omfang av bolting og sprøytebetong og annen sikring som inngår i dokumentasjonen av de ferdige anleggene slik at dette er kjent for driftsorganisasjonen som følger opp anleggene videre.
- Det ble gjennomført 3. parts verifikasjon av sikringsarbeidene.

Erfarne geologer ble benyttet systematisk, og byggeledelsen bestod av tunnelfolk med lang erfaring fra entreprenørbransjen og ingeniørgeologer.
Jernbaneverket har opplyst at i forbindelse med planleggingen av den nye Bærumstunnelen mellom Lysaker og Sandvika, har det vært arbeidet med å forbedre rutinene ytterligere i forbindelse med oppstart av tunnelarbeidene som etter planen skal skje i juni d.å. Jernbaneverket opplyser at et hovedmål har vært å få etablert en byggherreorganisasjon med tilstrekkelig kompetanse og erfaring. Tunnelarbeidene er delt opp i fire entrepriser. I byggeledelsen for hver av disse er det nå ansatt eller engasjert en eller flere ingeniørgeologer. I tillegg vil det bli benyttet ingeniørgeologer fra rådgivende ingeniørfirmaer til verifikasjon.
Av nye tiltak og rutiner kan spesielt nevnes at Jernbaneverket sammen med entreprenøren fortløpende skal kontrollere tunneltaket for å se på eventuell oppsprekking, registrere geologien og vurdere behovet for og omfanget av sikring med bolter og sprøytebetong før det videre arbeidet kan fortsette. Slike registreringer ble også gjennomført i arbeidet med de to andre tunnelene, men det nye er at det nå er tatt inn i kontrakten med entreprenørene som en prisbærende post.
Etter at tunnelen er ferdig drevet, legges det opp til at Jernbaneverket skal sørge for at det finner sted en inspeksjon av en uavhengig 3. part for å kontrollere om det er behov for ekstra sikringstiltak.
Ut fra de tilbakemeldingene som jeg har fått fra Jernbaneverket om byggingen av de nye jernbanetunnelene i Vestkorridoren, er jeg trygg på at tunnelarbeidet utføres med god nok sikring. Jeg er i denne sammenheng opptatt av at våre respektive etater som har ansvaret for veg- og jernbaneutbygginger, henter erfaringer fra hverandre og stadig utvikler gode rutiner for bygging av nye tunneler for å minimere risikoen for framtidige tunnelras.